Bergene Holm jobber med milliardinvestering i biodrivstoff

FRAMTDIDSDRØM: Avtroppende styreleder i Biozin AS, Reidar Bergene Holm, har stor tro på å etablere fem fabrikker for biodrivstoff. – I Hof ligger det godt til rette ved Haslestad Bruk, sier han, og anslår at 40–50 arbeidsplasser kan etableres.

FRAMTDIDSDRØM: Avtroppende styreleder i Biozin AS, Reidar Bergene Holm, har stor tro på å etablere fem fabrikker for biodrivstoff. – I Hof ligger det godt til rette ved Haslestad Bruk, sier han, og anslår at 40–50 arbeidsplasser kan etableres.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

En fabrikk for biodrivstoff I Hof. En drøm, et framtidseventyr eller virkelighet? Reidar Bergene Holm velger å tro på det siste.

DEL

(Vestviken 24)

– I have a dream, sa Martin Luther King. En drøm har også Reidar Bergene Holm. En drøm om et industrieventyr, som blir virkeliggjort gjennom ildsjeler, fagkompetanse, samarbeid og to milliarder kroner.

For det vil det koste å etablere en biodrivstoff-fabrikk i Hof.

– Fra vi tar beslutningen vil det ta tre år før det drypper i kranene. En årsomsetning vil være på cirka en milliard kroner, fortalte Reidar Bergene Holm til 60 tilhørere under frokostmøtet i Eidsfoss i næringsforening nylig.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

Vil være bærekraftig

– Målet med fabrikken er å produsere et fornybart og bærekraftig halvfabrikatene av bidrivstoff. De fleste vet ikke hva biodrivstoff er. Ikke så rart.

– Til nå så har vi basert oss mest på fossilt drivstoff, men nå skal vi forsøke å snu dette, og da må vi tenke nytt. Det som har skjedd er at skogen, som er et produkt av solskinn og CO, i dag ikke har særlig gode avsetningsmuligheter.

– Det samme gjelder treindustrien når det gjelder biproduktene. Hovedproduktet er sagtømmer, men det er så mange biprodukter av kvist, topp, rot, bark og bar og løv. Dette er det dårlig avsetning for. Det samme i treindustrien, der det for eksempel er vanskelig å bli kvitt flis. Vi må kjøre langt, og produktene som før var rimelige blir for dyre og dermed verdiløse, innledet Bergene Holm.

LES OGSÅ:

Ideer, men ikke penger

– Etter Tofte og andre nedleggelser i Norge har det vært mange gode ideer, men de fleste har ikke hatt penger nok. Vi fra Bergene Holm har også lette i mange retninger, og så har det dukket opp noe interessant. Noe vi tror på. Staten har skapt en forretningsmulighet gjennom å si at de som distribuerer drivstoff i Norge må blande inn en viss andel av noe fornybart. Nå skal det bare være 93 prosent fossilt drivstoff. Eller mindre. Senere tror vi at tallet vil krype ytterligere nedover. Dette «innblandingsdirektivet» er ute til høring, men det er en helt klar vilje til å kreve fornybar virksomhet, mener Reidar Bergene Holm.

LES OGSÅ: Bergene Holm blir større

To typer

Han snakket i Eidsfoss om to typer biodrivstoff. De som er bærekraftige og fornybare, og de som er bare er fornybare.

– Mais til drivstoff, som for eksempel brukes i USA, er bare fornybart. Skogsmaterialer er både fornybare og bærekraftige, fordi det ikke fortrenger jordbruksarealer, beskrev han.

Initiativtakerne mener det trengs fem regionale fabrikker i Sør-Norge.

LES OGSÅ: LO og NHO enige om klimatiltak

Konstruert

– Biozin, navnet har vi konstruert selv. Det skal lages en flytende væske produsert med utgangspunkt i skogsvirke, kvist, bark, løv, gran, furu, eik, or, osp, avkapp og hva det måtte være, bare det er organisk og rent. Det skal hakkes opp i små biter, tørkes og utsettes for en prosess, gjennom omdanningsprosesser.

– Væsken skal transporteres til et raffineri som skal omdanne væsken til diesel, bensin og kerosin (flybensin). Teknologien er ny, patentert fra USA, i tett kontakt med dem med lisensrettigheter. Råstoffet er rene produkter. Og fem fabrikker kan ha det samme forbruket som de nedlagte fabrikkene hadde, forklarte han.

LES OGSÅ: Vestfoldinger som har satt spor

120.000 m3 årlig

Konseptet skal ha korte avstander, i stedet for transport med bil eller båt til andre europeiske land. Hver fabrikk skal hvis man lykkes produsere 120.000 kubikkmeter biozin, 35.000 tonn med biokarbon (trekullrester) og overskuddsvarme.

– Dette er mye, for dem som tvilte på det, la han til.

Kundene vil være oljeraffinerier, og overskuddsvarme kan gå til energikunder, mens biokarbonet kan gå til brensel, eller reduksjonsvirke til smelteovner. Hvert av anleggene vil koste to milliarder kroner, og med en omsetning på cirka en milliard kroner per år.

– Det er mye penger som skal skaffes til veie. Sysselsetting per anlegg vil være 40–50 personer, og den indirekte virkningen vil også være stor og positiv. Vi vil starte der hvor det er ferdig til det først. Dette blir opp til kommunene å legge til rette for. Fra beslutningen er tatt vil det ta tre år før de første dråpene råolje er produsert. Her er det første mann til mølla. Blir Åmli i Aust-Agder først ut, eller blir det Hof, utfordret Reidar Bergene Holm fra scenen.

LES OGSÅ: Mener veivesenet ødelegger for norsk tre-industri

Små er ivrige

– Hof kommune opplever vi som entusiastisk og ivrig, og kommunen ligger dermed godt an. Hof har også god beliggenhet. Den nye rundkjøringen er også selvfølgelig viktig hvis 60 flere lastebiler hvert døgn året rundt kan gå ut og inn til den nye fabrikken.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Hof så langt. Vi vet ikke om vi får dette til. Kanskje er det bare en drøm eller eventyrfortelling, eller så kan det blir noe virkelig stort, avsluttet han.

Artikkeltags