Vi krangler så busta fyker på hytta: – Jeg har blitt fysisk jaget, forteller advokat

UNNGÅ KRANGLING: – Det er mange konflikter, men veldig mye krangling kunne vært unngått hvis folk snakket sammen, sier advokat Tormod Bergem.

UNNGÅ KRANGLING: – Det er mange konflikter, men veldig mye krangling kunne vært unngått hvis folk snakket sammen, sier advokat Tormod Bergem.

Av og
Artikkelen er over 2 år gammel

Hytta er stedet der vi skal slappe av og hente energi. Men nordmenn er verdensmestre i å krangle med naboen – også på hytta.

DEL

(Vestviken 24) Konfliktrådene i Norge behandler nå 800 nabokrangler i året, og de siste fem årene er tallet nesten doblet. I en rekke av disse er det hyttenaboer som har røket i tottene på hverandre. Hyttefolk både ved kysten og på fjellet krangler.

– Hytta skal jo være et sted man slapper av og tilbringer kvalitetstid og ferietid. Det forunder meg hvor mye tid og penger folk er villige til å bruke for å oppnå småfordeler, sier Tormod Bergem, advokat i Sandefjord.

Han bruker mye av tiden sin på konflikter som handler om adkomst, bruk, parkering, grenser og generell oppførsel på hytteiendommer. Bergem har mange grunneiere på klientlisten, som fester bort tomter eller eier veier eller brygger i hytteområder som brukes av flere.

– Det er mange konflikter, men veldig mye krangling kunne vært unngått hvis folk snakket sammen, sier advokaten.

Selv har han blitt fysisk jaget bort av hyttefolk i forbindelse med konflikter der han har representert grunneier.

– Skjørt selvbilde

I Vestfold har blant annet flere konflikter knyttet til milliardæren Øystein Stray Spetalens landsted i Sandefjord vært gjenstand for medieoppslag.

Men finansmannen er altså langt fra alene om å ha konflikter med hyttenaboene.

"Hyttekonflikter er ofte lik dem vi finner i boligområder - med trær, parkering, brøyting og utsikt som hovedingredienser - men det finnes også konflikter som er mer spesielle blant hyttenaboer. Felles vannanlegg kan være et stridstema".

Det rapporterer Konfliktrådet i en pressemelding. Norrdmenn er helt i verdenstoppen på nabokrangler.

Psykolog Oddvar Skjævesland har en mastergrad i temaet Arkitektur og naborelasjoner.  Til nettsiden Hyttami.no sier han at årsaken til nabokrangler ofte er eiertrang, et skjørt selvbilde og en følelse av for lite privatliv.

LES OGSÅ: Spetalens sauer får ikke beite ved naboen

LES OGSÅ: Spetalen vant mot staten i bryggesak

Vann går igjen

Konfliktrådet kommer med flere konkrete eksempler på hva hyttefolk krangler om:

"To hytteeiere hadde en konflikt med en fastboende angående vannforbruk. De to hytteeierne var koblet på den fastboendes vannledning - og hadde blitt enige om antall liter vannforbruk pr. dag. Den fastboende mente imidlertid at hytteeierne brukte altfor mye vann - og skrudde derfor av vannet av og til. Etter møtet i konfliktrådet ble de enige om å investere i en vannmåler", skriver Konfliktrådet.

Vann er ofte stridens kjerne. En hytteeier nektet sine naboer i et vannfelleskap å grave på hans eiendom da det ble nødvendig med reparasjon av vannledningen.

Noe så enkelt som å varsle naboene og ta en prat før en setter i gang med endringer, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået

Pål Rune Eklo i Gjensidige forsikring

I en annen konflikt var hytteeieren bekymret for sitt drikkevann fordi naboen hadde brukt trykkimpregnerte påler rett ved siden av hans vannkilde.

Hytteeiere som knytter seg ulovlig til kommunens vann og avløpsnett har også vært tema i meklingsmøter.

LES OGSÅ: 44 millioner kroner: Bjarøy solgte Norges dyreste hytte, hittil i år

Sperret utsikt med rundballer

Det finnes også mer kuriøse historier. En hytteeier hadde en tomt med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind. Da han kom tilbake etter en tids fravær, hadde skogeieren hugd ned alt av trær. Hytta sto naken tilbake.

Ved salg av en annen hytte var nabobonden så uenig i salget at han plasserte 20 rundballer på eiendomsgrensen den dagen visningen skulle være. De omringet hytta og sperret utsikten.

Uenighet i forbindelse med adkomsten til hytter har vært gjenstand for mange saker i konfliktrådet.

"Det kan dreie seg om betaling av brøyting til hyttene og om ansvar for vedlikehold av veien", skriver Konfliktrådet.

Å møtes med meklingsbordet er mer konstruktivt enn den løsningen en grunneier valgte, da han la steiner over veien slik at de øvrige hyttebeboerne ble hindret i å kjøre til fritidsboligen sin.

En sommerdag gikk det også litt over styr for en hytteeier, som etter en langvarig konflikt med familien i nabohytta om flytebrygge og gangvei til brygga, delte alt i to med motorsag.

LES OGSÅ: Rekordsalg av hytter på fjellet

saken fortsetter under bildet

Havner du i retten med naboen, løper utgiftene. – I gjennomsnitt koster da en nabotvist 40.000 kroner, forteller kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige forsikring.

Havner du i retten med naboen, løper utgiftene. – I gjennomsnitt koster da en nabotvist 40.000 kroner, forteller kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige forsikring.

Krangler for millioner

Det er 19 konfliktråd i Norge med 550 meklere som står til rådighet for å ta tak i slike saker. Behandlingen av 800 årlige nabokrangler er i seg selv en stor kostnad for samfunnet.

For den enkelte er det når sakene havner i retten at pengene ruller.

I gjennomsnitt koster da en nabotvist 40.000 kroner, forteller kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige forsikring.

Tall fra Gjensidige og Finans Norge viser at nordmenn krangler med naboen for 30 millioner kroner i året. Rettshjelpsforsikring er som regel inkludert i innboforsikringen, og kan være med på å dekke utgiftene.

– En kan maksimalt få dekket 100.000 kroner til rettshjelp via forsikringen, påpeker Pål Rune Eklo.

Grannelova regulerer rettigheter og plikter naboer imellom. Den sier blant annet at du må varsle naboen når du går i gang planting, graving eller bygging. Bygger du uten at det krever søknad er det ingen krav om at du sender formelt nabovarsel til de rundt deg.

Men ifølge grannelova må du likevel snakke med naboen.

– Noe så enkelt som å varsle naboene og ta en prat før en setter i gang med endringer, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier Eklo til Avisenes Nyhetsbyrå.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

Artikkeltags