Tre av verdens fire geoscannere er i Borre: Har avslørt fire store vikinghaller

AVDEKKET: Terje Gansum fra Kulturarv i Vestfold Fylkeskommune (t.v.) og Knut Paasche fra NIKU - Norsk Institutt for kulturminneforskning - har hentet inn ny informasjon fra vikingområdene på  Borre.

AVDEKKET: Terje Gansum fra Kulturarv i Vestfold Fylkeskommune (t.v.) og Knut Paasche fra NIKU - Norsk Institutt for kulturminneforskning - har hentet inn ny informasjon fra vikingområdene på Borre. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Siste ukes kartlegging av vikingområdene på Borre ga arkeologene stor gevinst. Men ingen nye gjenstander å vise fram.

DEL

Selv om vi fra sagaen vet at Ynglingeætten hadde sitt kongesete på Borre og at området har vært et maktsenter i norsk historie fra rundt 600 til rundt 1.000 år etter Kristus, er det mye som fortsatt er uoppdaget.

Også selv om det nå er ti år siden arkeologene i 2007 begynte å interessere seg for jordene rundt parken på Borre da de startet kartleggings og utgravingsarbeidet der.

(Saken fortsetter under bildet)

NØYE: Nico Neubauer fra Østerrike har kartlaagt grunnen under prestegårdsjordene på Borre den siste uka.

NØYE: Nico Neubauer fra Østerrike har kartlaagt grunnen under prestegårdsjordene på Borre den siste uka. Foto:

Dårlig vert

– Når det gjelder kongerekken, vet vi sikkert at Halvdan Milde og Matille er begravd på Borre. Det står i Ynglingesagaen. Om det også er andre i ætta som endte her, vet vi ikke, sier Terje Gansum i Kulturarv i Vestfold kommune.

– Hvis det er noen som synes navnet på Halvdan er rart, så fikk han det tilnavnet fordi han var mild med gaver, gull og påskjønnelser til mennene sine. Når det gjaldt mat, festligheter og det å dele, var han dårlig. Hans svake vertskapsevner ga ham tilnavnet «matille», legger han til.

LES OGSÅ: Med fokus på mat og øl fra vikingtid

(Saken fortsetter under bildet)

MÅLINGER: Petra Schneidhofer fra Ludwig Bottzmaann Institute i Østerrike og Christer Tonning sikret seg nøyaktige GPS-koordniater til seinere bruk for utgravinger på Borre.

MÅLINGER: Petra Schneidhofer fra Ludwig Bottzmaann Institute i Østerrike og Christer Tonning sikret seg nøyaktige GPS-koordniater til seinere bruk for utgravinger på Borre. Foto:

Verdensdebut

Historien om lite festligheter i Halvdan Milde og Matilles tid til tross, det er allerede klart at det i sin tid var et stort kongesete på Borre.

Kartleggingen til nå har avdekket fire sikre store haller på Borre. Noen opp til 40 meter lange.

– I tillegg har vi tre-fire bygninger vi må jobbe videre med for å få dem skikkelig på plass. Det er derfor vi er her nå, sier Terje Gansum.

– Vi er så heldige at vi har fått tre av de fire geoskannerne som finnes i verden hit til Borre. Det har aldri skjedd noen sted før, så vi venter oss mye når vi får inn og bearbeider dataene fra siste ukes skanning på Borre på en god måte, sier Knut Paasche fra NIKU – Norsk Institutt for kulturminneforsking.

(Saken fortsetter under bildet)

REGISTRERING: Rune Nordseter (t.v.) og dronepilot Andreas Høyem var på plass for å sikre seg bilde- og videodokumentasjonen av arbeidet på Borre.

REGISTRERING: Rune Nordseter (t.v.) og dronepilot Andreas Høyem var på plass for å sikre seg bilde- og videodokumentasjonen av arbeidet på Borre. Foto:

Ingen gjenstander

– Med så mye avansert utstyr, sensormålinger i bakken og digitalisering av alt dere får tak i, så er det kanskje også gjort nye funn? Noe dere kan vise fram for omverdenen, Gansum?

– Vi har ingen nye gjenstander, men det er som det skal være.

Vi har vært her denne uka for å kartlegge og lokalisere strukturene og bygningsmasse i bakken.

Vi skal finne ut hva som er her og legge en plan for hvordan vi kan utnytte kunnskapen vi får nå på en ny, god måte, sier han og forteller hvorfor de har opprettet lyttestasjoner med sensorer i bakken på Prestegårdsjordet og hvorfor de har tatt med seg både fotograf of dronevideofilmer for å dokumentere alt som skjer.

LES OGSÅ: Vil bygge en attraksjon for Europa på Borre

(Saken fortsetter under bildet)

TEKNIKK: En lyttestasjon med sensorere under bakken varslet at det var optimalt for geoskanning på Borre forrige uke.

TEKNIKK: En lyttestasjon med sensorere under bakken varslet at det var optimalt for geoskanning på Borre forrige uke. Foto:

Digitalisering

– Etter at vi begynte å digitalisere på 80-tallet har vi fått en elektronisk verktøy som hjelper oss veldig mye i det arkeologiske arbeidet. Sensorene der borte gir oss opplysningene om jordsmonn, fukt og ledeegenskaper slik at vi kan få best mulig effekt av geoskanningen.

– Det at vi digitaliserer alt vi får inn, ser og dokumenterer, gjør at vi lettere kan få tilgang til alt seinere og kan samarbeide i grupper. Før satt vi jo og tegnet det vi fant og dokumenterte på den måten, sier Terje Gansum.

(Saken fortsetter under bildet)

GRAVD UT: Når en bonde på 50-tallet la ned dreningsrør fra øvre til nedre del av Prestegårdsjordet og ødela tverrstokkelaget (i svart) var det lettere for arkeologene i dag å gå grundig til verks.

GRAVD UT: Når en bonde på 50-tallet la ned dreningsrør fra øvre til nedre del av Prestegårdsjordet og ødela tverrstokkelaget (i svart) var det lettere for arkeologene i dag å gå grundig til verks. Foto:

Prestegårdsjordet

– Mye har vel også gått tapt, spesielt på jordene her på Borre?

– Hvis du tenker på pløying og vending av jorda så har ikke den påvirket arbeidet vårt her på Prestegårdsjordene spesielt mye. Som du ser går det et markant skille mellom pløyd jord og den som har ligget stille i mangfoldige hundre, om ikke tusener av år, sier Terje Gansum mens han peker og forteller og lys, mørk og svart jord.

– Det har jo også vært gravd her,, for de rørene der er vel ikke fra vikingtida?

– Det er korrekt. Vi vet ikke hvorfor disse dreningsrørene er her. Men vet at de nok ble lagt ned etter Krigen, sannsynligvis på 1950-tallet.

– Rørene er ikke gitt noen spesiell funksjon. De starter midt på det øvre jordet og ender i en sving nede ved steingjerdet til parken. De har sannsynligvis blitt lagt for å drenere jordene og bakken, men med åpning mellom hver rørbit og gjennomstrømming av vann har rørere blitt tette. De har vært uten verdi i mange tiår, sier Terje Gansum.

– Når vi fjerner dem nå er det fordi rørene gir oss et godt tverrsnitt til det som en gang var bjelkelaget til den store vikinghallen som sto her. Da rørene ble lagt for rundt 50–60 år siden delte folkene bjelkelaget på tvers.

– Det svarte du ser der er restene av vikinghallen som en gang lå her. Altså mye informasjon for oss å hente, sier Terje Gansum.

Artikkeltags