Gå til sidens hovedinnhold

– Vi sier nei til portforbud!

Portforbud er et virkemiddel som vi mener hører hjemme i autoritære regimer.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sjøl om regjeringa så langt bare har utredet dette som en mulighet mener vi det er viktig å si i fra at det er uakseptabelt. I Norge har vi bare hatt portforbud en gang – under krigen. Iverksatt av nazistene.

Det som kjennetegner det norske – og de nordiske – samfunnene, er stor grad av tillit. Til hverandre, og til myndighetene. Til forskjell fra en del sør-europeiske og øst-europeiske land. For ikke å snakke om USA. I Norge har vi relativt god kontroll på smitteutviklinga på grunn av vanlige folks oppslutning rundt tiltakene. Det er svært viktig at denne tilliten blir tatt vare på. Da må man ikke legge opp til tiltak som fundamentalt bryter med dette. Det er rett og slett en unorsk løsning. Desto mer som Folkehelseinstituttet mener at det er helt unødvendig: Forskning viser at portforbud har liten effekt på smittevern. Det er dermed primært et kontrolltiltak, ikke et smitteverntiltak. Ingen av de nordiske landene, Nederland, Irland eller UK har gått inn for et slikt tiltak. Men den norske regjeringa utreder det.

Portforbud vil dessuten ramme veldig skeivt. Det vil særlig gå ut over de med dårlige boforhold, barn og unge, personer med spesielle behov og de som er utsatt for vold i hjemmet. De mest sårbare blant oss. Det vil kunne være et usosialt overgrep. Vi mener at demokrati og tillit er den beste løsninga for Norge, slik vi har sett hittil.

En så hardhendt tvangsbruk som portforbud må avvises.

Ni professorer fra ulike disipliner har nylig skrevet i Aftenposten om dette, bl.a. jusprofessor Hans Petter Graver og filosofiprofessor Einar Øverenget. Overskrift: «Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen». De angir flere grunner til å gå mot tiltaket, som for eksempel: «Det er fremmed for vår rettstradisjon. Portforbud finnes ikke i norsk lovgivning og har ikke vært diskutert i noen sammenheng siden Norge ble selvstendig. På toppen av andre restriksjoner vil det kvele mange av de næringene som sliter med å overleve. I tillegg vil det hindre mennesker i utøvelsen av politiske, religiøse og sosiale aktiviteter, selv om de strengeste smittevernhensyn er iakttatt.

Portforbudet kan iverksettes i 21 dager med mulighet for forlengelse. Det er snakk om mye lengre tid enn for portforbud som brukes for å kontrollere befolkningen i forbindelse med opptøyer og uroligheter.

Høringsnotatet gjør intet forsøk på å beregne omkostningene ved et portforbud og heller ikke på å beregne hva som kan oppnås gjennom et portforbud, i form av sparte lidelser, liv eller leveår.

Lovutkastet forutsetter dermed at man skal kunne iverksette et meget inngripende tiltak uten å kjenne til hverken nytten eller kostnadene det vil medføre. Dette er uakseptabelt i et demokratisk samfunn, som baserer seg på at restriksjoner skal være proporsjonale og rasjonelt begrunnet.

Skulle man innføre en hjemmel til å iverksette portforbud, må i det minste terskelen for å bruke det defineres nærmere.

I høringsnotatet sies det at terskelen skal være «meget høy», og at det er et tiltak som skal brukes i siste instans. Samtidig står det at det er et middel forbeholdt en smitte på risikonivå 5. Enkelte kommuner og bydeler har allerede vært i nærheten av dette nivået (mer enn 600 nye tilfeller per 100.000 innbyggere i en periode på 14 dager), og dermed er portforbud ikke bare et hypotetisk tiltak som kan være godt å ha i verktøykassen.

Forslaget om å innføre hjemmel for portforbud i vår lovgivning bør forkastes. Alle land i Europa som har portforbud i «verktøykassen», har erfaring med hjemavlet diktatur. Det er et selskap vi ikke ønsker å være i.»

Vi slutter oss til disse resonnementene og ber partier, organisasjoner og lokale politiske organer uttrykke sine betenkeligheter og motstand mot dette udemokratiske tvangsmidlet i bekjempelsen av koronaen.

Kommentarer til denne saken