Gå til sidens hovedinnhold

– Vi må skape mer, ikke skatte mer

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I stedet for å snakke om skatt, er det bedre å snakke om sysselsetting.

Det er private selskaper som vil finne morgendagens løsninger, ikke politikere. Vår jobb er å gi næringslivet gode rammebetingelser til å skape lønnsomme arbeidsplasser. En næringsvennlig politikk som gjør det enkelt å være en grunder som skaper arbeidsplasser, vil gi samfunnet større skatteinntekter som sikrer velferdstilbudene våre.

De største hindrene for vekst og verdiskaping er høye og urettferdige skatter, omfattende reguleringer, uforutsigbare rammevilkår og mangel på riktig kompetanse blant arbeidstakere.

Det er ikke mangel på gründervilje i Norge, men det trengs en næringsvennlig politikk som legger til rette og gjør det attraktiv for gründere å investere i bedrifter. Norge trenger privat sektor som skaper arbeidsplasser for å opprettholde velferden, som gir norsk økonomi flere ben å stå på og samtidig kompensere for nedgang i oljesektoren.

Det er ikke lurt å øke avgiftene på produkter i dagligvarehandelen slik flere partier på venstresiden foreslår. Det vil føre til at flere vil handle i utlandet, noe som igjen vil resultere i tap av arbeidsplasser på grunn av økt grensehandel.

Det har vært en betydelig nedstengning av Norge det siste året.

Vi var godt i gang med igjen å kunne åpne samfunnet, men pandemien har gjort det vanskelig. Det er ingen hemmelighet og ingen nyhet. Det som gjelder nå, er å redde bedriftene og de jobbene som finnes i dem. I tillegg er det om å gjøre å skape flere jobber.

Høy arbeidsledighet er hovedproblemet. Det er mange som står utenfor arbeidslivet.

Løsningen består i å gjøre det som står i vår makt for å få folk tilbake til arbeid, enten det er ved videreutdanning, omskolering og/eller returnering til arbeidsplassen man har hatt, der det er mulig ved å støtte næringslivet.

Derfor har regjeringen gjennom koronakrisen fordelt betydelige midler fra ordinære og ekstraordinære støtteordninger til næringslivet. De har stimulert til videre drift, ja, i mange tilfelle har det vært spørsmål omhjelp til å overleve. Vi er heldige som bor i et av verdens rikeste land.

Regjeringen har, som eksempel:

Senket satsen og økt bunnfradraget på formuesskatten slik at bedrifter kan investere, omstille seg og gi flere jobb.

Den har senket selskapsskatten, skatten som bedriftene betaler på sine overskudd, fra 28 til 22 prosent.

Den har satt i verk en rekke ekstraordinære tiltak for å øke aktiviteten i næringslivet og forhindre unødvendige konkurser. Som eksempler nevner jeg kompensasjonsordningen gjennom skatteetaten, permitterings -og refusjonsordningen gjennom NAV.

Vår regjering har også stilt til rådighet lån, garantier, tilskudd til egenkapitalinvesteringer, midler til rådgivning og kompensasjonsordninger for næringslivet under krisen.

For å komme gjennom krisen, har staten fordelt mange millioner kroner til samtlige kommuner, blant dem er Sandefjord, for å bevare arbeidsplasser i bransjer som er hardt rammet av koronatiltak.

Skjenke – og serveringssteder i Sandefjord fikk 7,2 millioner K i krisestøtte. Det er en bransje som «ligger nede med brukket rygg» over hele landet. Sandefjord kommune har dessuten fått ytterligere 15 millioner k. De skal gå til små og mellomstore bedrifter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak.

Historien forteller oss at det er private selskaper som finner morgendagens løsninger i krisetider, ikke politikere. Som folkevalgte er det vår jobb å gi næringslivet gode rammebetingelser til å bevare og skape lønnsomme arbeidsplasser.

Kommentarer til denne saken