Samtidig som det kastes enorme mengder mat fra butikker og norske hjem, sulter og fryser dyr i hjel utenfor dørene våre. Fugler, hjemløse katter og andre dyr trenger hjelp, og vi bør alle bidra så godt vi kan.

Måkene blir stadig mer desperate av sult. Fabrikktrålere håver opp småfisken som skulle vært mat for blant annet sjøfugler. I fjor høst ble hundrevis av utmagrede lomvier funnet døde i Oslofjorden. Dødsårsaken var sult. Året før var det massedød blant ærfugl, med samme dødsårsak. Også lunder og måker har vært rammet av massedød de siste årene. To tredeler av alle sjøfuglarter i norske farvann er rødlistet, og 8 av 10 måkearter i Norge er utrydningstruet. Vannfugler finner også mindre naturlig føde, på grunn av at forurensing fører til algevekst som fortrenger vannplanter som de er avhengige av.

Vi kan ikke bare ta fra dyra livsgrunnlaget deres, uten å erstatte det som fjernes. Fiskeavfallet bør gå tilbake til havet, i stedet for å bli tatt på land til foredling. Butikkene kan være med på dugnaden ved å levere ut daggamle brød til fuglemat. En del kommuner setter opp skilt som fraråder mating, når de i stedet bør bidra aktivt til å berge utrydningstruede arter. Det trengs flere som er med på å mate. Ta med havregryn, frø og brød (ikke muggent) til byvann og andre steder der fuglene samles. Da redder du liv.

Tusener av hjemløse katter kjemper hver dag for å overleve. Katter tåler kulde dårlig og blir lett syke. Som ett av verdens rikeste land har vi råd til å hjelpe, både som enkeltmennesker og som samfunn. Likevel kommer de hjerteskjærende historiene med jevne mellomrom, om katter som er blitt forlatt av eierne og som går mellom husene og ber om en hjelp som de ofte ikke får.

Nylig skjedde det med katten Frans i Tønsberg. Han hadde gått hjemløs i ti år før noen endelig kontaktet Dyrebeskyttelsen. Da var det for sent. Katten var utmagret av sult, pelsen var full av parasitter, ørene gjengrodde av midd og tennene råtnet bort av tannsykdom og betennelse. Et liv i lidelse måtte avsluttes. Katten Prinsen, som gikk hjemløs i Os kommune, fikk en lignende skjebne da eierne flyttet fra ham. Han sto i vinduene til folk og skrek og bad om hjelp, men ingen slapp ham inn. Dyrebeskyttelsen ble til slutt kontaktet, og de reiste dagen etter for å hente ham. Da lå han død i en garasje, frosset og sultet i hjel mellom hus der dører og hjerterom var stengt.

Vi må bry oss før det er for sent. Vi har alle hjelpeplikt når dyr lider. Kan man ikke ta inn en hjemløs katt og få den til veterinær, må man ta den nødvendige telefonen til noen som kan hjelpe. Alle kan gjøre noe, som å tilby en frossen katt mat og lunkent vann og en isoporkasse å sove i. Mange steder i Norge skytes fortsatt eierløse katter, samtidig som ukastrerte katter fortsetter å produsere kattunger som risikerer samme skjebne. Dette er lovstridig avliving, og det løser ingen problem.

Samfunnet bør være med å ta kostnadene med å kastrere og hjelpe hjemløse katter. Samtidig bør samfunnet ta aktivt del i arbeidet med å berge ville dyr som er utrydningstruet fordi vi har tømt matfatet deres. Hver enkelt av oss kan gjøre en stor forskjell og bidra til å redusere nøden og sulten blant dyr. Alt som kreves er at vi bryr oss.