Denne blir det stadig flere av. Og stikker den deg, kan det klø i et år

PÅGÅENDE: Hjortelusflua setter seg både her og der på menneskekroppen, men også på klærne. Tror den at den har funnet et bra vertsdyr, sparker den av seg vingene.

PÅGÅENDE: Hjortelusflua setter seg både her og der på menneskekroppen, men også på klærne. Tror den at den har funnet et bra vertsdyr, sparker den av seg vingene. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

De foretrekker å suge blod fra hjortedyr, men tar seg gjerne også en smaksprøve av hodebunnen din. Og de blir stadig flere.

DEL

(Tønsbergs Blad) Etter at de første gang ble oppdaget i Norge på en elg ved Halden i 1983, har hjortelusfluene bare spredd seg her til lands.

De blodsugende parasittene oppsøker særlig hjortedyr, men er generelt opptatt av det som er stort og beveger seg.

Derfor har også mange hester i Vestfold blitt plaget nå på ettersommeren og tidlighøsten.

I hår og skjegg

Hjortelusflua lander ofte på folk, og krabber rundt i hår og skjegg.

Vanligvis biter den ikke mennesker, men hvis det skulle skje, kan stikket klø i et helt år.

– Det har definitvt blir mange flere hjortelusfluer i Vestfold de siste årene. De har spredd seg fra Sverige via Østfold til Oslo-området, over fjorden og ned mot Agder, forteller insektforsker Arne Fjellberg fra Tjøme.

ANGRIPERE: Bildet viser pelsen på en elg som er sterkt angrepet av hjortelusflue.

ANGRIPERE: Bildet viser pelsen på en elg som er sterkt angrepet av hjortelusflue. Foto:

Hjortelusflua er i utgangspunktet ikke farlig, men kan være bærer av alvorlige bakterier.

Hvis den stikker, kan det resultere i hovning og kløe. I ekstreme tilfeller kan den kløende kulen vare i ett år.

LES OGSÅ: Advarer mot å ta med kjæledyret på ferie

– Det er ikke rart at hjortelusfluene er ekstra merkbare akkurat nå. Det er nemlig om ettersommeren og fram mot frostnettene at puppene klekkes, sier Fjellberg. 

Fjerner vingene

De nyklekte voksne hjortelusfluene flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når dyrene oppdages, flyr fluene målbevisst mot målet, der de tar tilhold i hår og pels.

Om de ikke finner en vert innen fem dager vil de høyst sannsynligvis dø. Har de først funnet en vert, tilbringer de resten av livet sitt på denne.

Når hjortelusflua har funnet en vert, kaster den vingene og bare korte vingestumper blir stående igjen.

Etter landing søker den næring ved å stikke verten for å suge blod.

Det er helst hjortevilt som elg, rådyr og hjort den slår seg ned på. Elger kan ha hundre- eller tusenvis av hjortelusfluer på seg.

– Dykkerdrakt hjelper

I Norge er det blitt funnet flere elger som har frosset i hjel etter å ha mistet pelsen etter slike angrep.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen

Hjortelusflue

  • Lipoptena cervi.
  • Er en av lusfluene og er 4-5 millimeter stor.
  • Er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort, men kan også angripe hest, ku og mennesker. Samler seg i håret i nakken, kryper under klærne, suger blod og etterlater stygge stikkmerker.
  • Den har et hardt skall. Når den setter seg, kaster den vingene.
  • Ble første gang i Norge påvist i Halden-området i 1983, der den antagelig har kommet inn med elg fra Sverige. Har spredd seg kraftig de siste årene.
  • Det er hittil ikke kjent at hjortelusfluen kan overføre sykdomsfremkallende organismer.

Hjortelusflua slår seg også ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der.

Er du uheldig på skogstur kan du fort få mange hjortelusfluer på deg. Preben Ottesen, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, sier til nettavisen.no at det er lite eller ingenting å gjøre for å beskytte seg.

– Det er ingenting du kan ta på deg, smøre på deg, eller spraye deg med som hjelper. Jeg pleier å spøke med at det eneste som fungerer for å holde hjortelusflua borte, er dykker- eller romfartsdrakt.

Artikkeltags