Gå til sidens hovedinnhold

Velferd for befolkningen, ikke for fortjeneste

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Mari Holm Lønseth prøver i et leserinnlegg, hvor de flagger Høyres syn på den ferske rapporten fra Velferdstjenesteutvalget, nærmest desperat å forsvare de kommersielle velferdsprofitørene.

Rødt mener rapporten har en rekke interessante funn og mange viktige tiltak, som kan bidra til å sikre at pengene det offentlige bruker på velferdstjenester faktisk skal gå til befolkningens velferdstilbud. Det er samtidig feil når Tybring-Gjedde og Lønseth gir inntrykk av at kommersielle velferdsaktører ikke oppnår «superprofitt», og ber meg merke meg dette. For det rapporten faktisk sier er at utvalget ikke kan utelukke at det er superprofitt i de ulike velferdssektorene. Den viser også høy lønnsomhet, på over 10 prosent, i henholdsvis 41 prosent av foretakene innen barnevern, 28 prosent i asylmottak og 23 prosent i barnehager.

Vi har offentlig finansierte velferdstjenester for å tjene befolkningen, ikke for at velferdsprofitører skal tjene penger. Selv om enkelte aktører i velferden går med underskudd er dette unntaket. Rapporten viser at ca. 7 av 10 virksomheter i velferdssektoren hadde et overskudd i 2019, og det samlede overskuddet etter skatt var på 1,1 milliarder kroner. Det betyr én milliard som kunne vært brukt på velferden, til barnevernsbarn, ungene i barnehage, eldre på sykehjem, som nå går til kommersielle selskap. Milliardoverskudd i kommersielle selskaper, er milliardunderskudd av penger som skulle gått til velferden. Det gjelder enten man kaller det superprofitt eller ikke.

Det har ikke vært mulig for utvalget å konkludere i samtlige spørsmål om profitt, utbytte og overskudd hos de kommersielle aktørene, fordi det er vanskelig å få tilgang til nødvendige opplysninger og følge pengestrømmene. Når selv ikke et utvalg med 30 eksperter og sekretærer får til dette på to år blir det umulig for en vanlig kommune.

Velferdstjenester er blitt et attraktivt marked for investorer. Det kommersielle profittmotivet står i veien for tillit og omsorg. Velferden vår ble til ved at fellesskapsløsninger ble bygget opp av offentlige og ideelle aktører for å dekke grunnleggende behov. Fremtidas velferd må også være fellesskapsbasert og profittfri. Rødt har folkeflertallet i ryggen når vi vil hindre at velferdskroner går til privat profitt.

Tybring-Gjedde og Lønseth mener at kommersielle aktører mister kontrakter i kommuner fordi ideologi står i veien for kvalitet og fornuft, og at velferdssamfunnet vårt ikke har råd til en polarisert debatt om velferdsleverandører. Men det er ikke debatten som skaper polariseringen. Det er de kommersielle konsernene som fortrenger ideelle ildsjeler, innen helse- og omsorg, barnehage og barnevern, og henter penger ut av vår felles velferd. I denne debatten, som både er ønskelig og nødvendig, skal Rødt stå fremst i å heie frem åpenhet, ideelle ildsjeler og folkeflertallets ønsker om en god felles velferd for alle – ikke milliardutbytter til noen få.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.