(Nettavisen) Som de fleste har fått med seg betaler man for to ting når man betaler for strømmen: Selve energien som du bruker (strømprisen), og transporten av energien hjem til deg (nettleie).

Mens du og jeg kan velge akkurat hvilken strømleverandør vi vil ha, har nettleverandørene monopol.

Fordi det her er snakk om et monopol på å levere en tjeneste alle er avhengige av, er det staten som bestemmer hvor mye nettselskapene får lov til å tjene. Dette bestemmes gjennom årlige vedtak hos «Reguleringsmyndigheten for Energi», som er en del av NVE.

Økte kostnader må betales av noen

De gjør sine beregninger om hva som er de faktiske kostnadene til nettselskapene. Dette inkluderer alt fra rentekostnader, vedlikehold, profitt – og ikke minst det som kalles overføringstap: Strøm som «forsvinner» mellom produsent og deg som forbruker, som nettselskapene må betale spotpris for.

Les også: Ukjent strømeffekt: Dyr strøm gir dobbel smell for lommeboka

I en pressemelding melde nå NVE at de har regnet på hva nettselskapene kan få lov til å tjene enste år. Tallet de har endt på er 28,3 milliarder kroner – en oppgang fra 19,4 milliarder kroner i år.

– Både de høye kraftprisene og store investeringer i nettanlegg gir høyere inntektsrammer. Mye av økningen som skyldes høye kraftpriser vil dekkes av den nye ordningen som omfordeler ekstraordinære flaskehalsinntekter fra Statnett til områder med høy kraftpris. Kundene i strømnettet må dermed ikke betale hele økningen i inntektsrammene, sier direktør for reguleringsmyndigheten for energi, Tore Langset.

Dette er ifølge bransjenettstedet Europower en historisk økning:

– Dette er den største oppgangen i varslet inntektsramme vi nok har gjort noensinne, forteller seniorrådgiver Hilde Marit Kvile i RME til nettstedet.

Statnett tar (trolig) mesteparten av regningen

Inntektene til nettselskapene er normalt nærmest ensbetydende med nettleien til kunder som deg og meg, samt bedrifter og industri.

Men det ligger an til at nettselskapene i stor grad vil reddes av inntekter fra Statnett neste år. Normalt må de lokale nettselskapene betale penger til Statnett, som driver sentralnettet i Norge.

Men fordi Statnett tjener ekstraordinært mye penger på de enorme prisforskjellene for tiden «flaskehalsinntekter», er det i stedet bestemt at Statnett skal bruke av sitt overskudd for å dekke ekstrakostnadene til nettselskapene for overføringstapet.

– Ordningen kan dekke nettapskostnader over 35 øre per kWh så sant Statnett har tilstrekkelig med flaskehalsinntekter til ordningen. Men hvor mye som faktisk videreføres av flaskehalsinntektene, vil avhenge av kraftprisene for 2023 og hvor høye flaskehalsinntekter Statnett får neste år, melder Statnett

Ifølge Europower betyr i så fall det at ekstraregningen til kundene «bare» blir 2,1 milliarder kroner høyere enn i år.

I så fall betyr det en økning i nettleie på rundt 10 prosent.

Ikke endelig vedtatt

Tallene RME legger fram nå er foreløpige beregninger. Endelig ramme blir ikke bestemt før i februar neste år.