Gå til sidens hovedinnhold

– Vårløsning i kulturminnevernet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Søknadsmengden til Kulturminnefondet er rekordhøy og interessen for å sette i stand kulturminner har aldri vært større. Men potten til utdeling er mindre.

Hittil i år har Kulturminnefondet mottatt dobbelt så mange søknader som på samme tid i fjor, samtidig ble Kulturminnefondets økonomiske ramme redusert som følge av Statsbudsjettet for 2021. Tilskudd fra Kulturminnefondet generer samfunnsnytte og ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt, og økte rammer for Kulturminnefondet er et virkningsfullt tiltak som gir økt sysselsetting og verdiskaping.

Hver tildelte krone fra Kulturminnefondet kan multipliseres med tre kroner og femti øre for å finne den egentlige verdien. Eieren bidrar med egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne som tas i bruk som bolig, til næring eller sikres for fremtidige generasjoner. Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte har en kostnadsramme på 350.000 kroner, for eksempel reparasjon av et tak. Av dette bidrar Kulturminnefondet med 100.000 kroner, resten kommer fra eieren. Det som i realiteten da skjer er at staten gir 100.000 kroner i støtte og får kulturminnevern verdt 350.000 kroner tilbake, pluss et berget kulturminne.

Fra 2003 til i dag har 6500 private eiere av kulturminner fått statlig støtte til restaurering og reparasjoner. Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner, og er et lavterskeltilbud til eiere som vil sette sine kulturmiljøer i stand. «Vern gjennom bruk» er en viktig rettesnor for Kulturminnefondets arbeid. Vi behandler søknadene etterhvert som de kommer inn, har rask søknadsbehandling, god kapasitet på saksbehandlingssiden og gode systemer for tilskudd og utbetaling. Over 100 millioner kroner deles ut årlig gjennom Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av verneverdige kulturminner. Dette fordi vi ofte kan bidra i det avgjørende øyeblikket når eieren bestemmer seg for om hun skal ivareta stabburet, uthuset eller naustet og søke støtte, eller om hun bare skal la bygget fare fordi det er upraktisk og nedslitt. De private eierne har som regel også en god plan for hvordan kulturminnet kan brukes etter at det er berget. Vern gjennom aktiv bruk har vist seg å være en god bevaringsform.

Men midlene Kulturminnefondet har å dele ut står ikke i stil til etterspørselen. Hadde vi kunnet gitt hjelp til alle søknader i fjor, ville det ha utløst innsats fra private eiere verdt på nærmere 1 milliard kroner. Satt på spissen sa Norge i fjor nei til en enorm bevaringsinnsats som i tillegg ville skapt sysselsetting, næringsutvikling og økonomisk aktivitet over hele landet. Da statsbudsjettet for 2021 ble vedtatt i Stortinget før jul, var det politisk flertall for et kutt på 10 millioner kroner i Kulturminnefondets økonomiske ramme. Nå foreslår Fremskrittspartiet for Stortinget at frittstående og familieeide distriktshoteller av historisk betydning skal få støtte til nødvendig vedlikeholdsarbeid – et samfunnsoppdrag Kulturminnefondet allerede løser som lavterskel, statlig tilskuddsordning. Historiske hoteller som Boen gård, Bårdshaug herregård, Hoel gård, Røisheim hotell, Visnes hotell og Svinøya rorbuer har fått støtte til restaurering, istandsetting og vedlikehold fra Kulturminnefondet. Ved Svinøya rorbuer i Svolvær, Lofoten, bruker eier Ola Skjeseth og de ansatte tiden på å pusse opp og utvide lokalene på den gamle handelsbrygga fra 1828, skriver TV2. Til arbeidet har Kulturminnefondet gitt tilsagn om 1,2 millioner kroner, midler som blir brukt på lokale håndverksbedrifter, leverandører av materialer og tjenester, og i tillegg bidrar de ansatte i byggearbeidet fremfor å gå permittert.

Mange av prosjektene foregår i distriktene, med kortreiste materialer og lokale håndverkere. Det betyr arbeid og aktivitet. Flere sagbruk i landet har opparbeidet spesialkompetanse på leveranse av materialer til bygningsvern. Materialer som etterspørres har gjerne spesielle dimensjoner, og må være av høy kvalitet fordi bygget skal vare svært lenge.

Lokal kunnskap er viktig i restaureringen, vern av kulturminner ivaretar tradisjonskompetanse. For eksempel er hus fra før 1950 bygget annerledes. De “puster” og var uten dampsperre. Da må håndverkere vite hvordan slike hus fungerer før de pusses opp. Gamle hus og kulturmiljøer er en viktig historiedokumentasjon. Man kan skrive en hel bok som dokumenterer fortiden, men det gir en helt annen effekt å gå i et gammelt hus, kjenner tjærelukta i en stavkirke, eller nyte lokalmat i en restaurert skysstasjon.

Det som ansees som verdiløst i dag kan være verdifullt om noen år. Våre kulturminner er en ressurs som ikke er fornybar.


Fakta: Slik «tjener» staten på kulturminner:

Et typisk prosjekt er på 350.000 kroner, hvorav staten bidrar med 100.000 kroner gjennom Kulturminnefondet Tjenester og materialer som brukes er momspliktig, som betyr at 75.000 kroner kommer tilbake til statskassen i første ledd. Videre går 60 prosent av kostnadene, 210.000 kroner, til lønninger til håndverkere og andre fagfolk. Gitt en skattesats på 45 prosent kommer 94.500 kroner tilbake til stat og kommunekasse. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på 25 prosent, som av 210.000 kroner blir 52.500 kroner. Bonus: Et berget kulturminne går ofte fra å være uten bruk, til å kunne benyttes i lokal næringsdrift med arbeidsplasser og et hus eller anlegg i bruk.

Hva er kulturminner: Alle spor etter menneskelig virksomhet som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Et kulturminne kan blant annet være et hus, industribygg eller fartøy. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, stier, rydningsrøyser eller hageanlegg.

Kommentarer til denne saken