Gå til sidens hovedinnhold

– Utsett avgjørelsen om Horten gård!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingen bør være i tvil om at jeg har et stort hjerte for Karljohansvern. Få kjenner historien og har guidet flere mennesker over tunet på Horten gård. Jeg ville lagt meg ned foran gravemaskinene om noen ville kommet på tanken om å rive, men det det heldigvis ingen som ønsker.

Men det kan nesten virke slik av og til når en ser en debatt med så utrolig sterke fronter. En debatt som har endt opp med å bli en debatt for eller mot boliger eller kultur. Hvorfor er det nødvendigvis en motsetning? Kanskje ligger løsningen ett sted midt i mellom eller i en slags kombinasjon. Debatten fremstår ikke særlig konstruktiv og derfor må avgjørelsen ikke fattes nå. Da blir løsningen uansett dårlig. Alle vil være tjent med å puste med magen og bruke litt bedre tid.

Fakta i saken, som må være utgangspunktet for et fremtidig valg, er at for de fleste ligger det en erkjennelse av at Horten gård er selve utgangspunktet for vår felles historie, som vi vil bevare. Fergestedet Horten med røtter tilbake til begynnelsen av 1500-tallet og gårdens funksjon som skysstasjon og overnattingssted for reisende langs datidens hoved vei fra Sørlandet til Oslo (Christiania). Veien på ra-ryggens topp, gamle E18 traseen gjennom Vestfold som endte på Horten, fergeforbindelsen derfra til Tronviken på Jeløya og videre derfra. Skysstasjonen er et moment som ligger til grunn for fredningen. Men fredningen legger også et annet viktig premiss til grunn - Gamle Horten som etter at oppbygningen av marinens hovedbase ble påbegynt i 1820, raskt ble utvidet til å huse ennå flere mennesker en da den var skysstasjon. Bygningen som fra den gang og til godt inn på 2000-tallet har vært boliger for ansatte i marinen og driften av marinebasen. Med andre ord fredningen er gjort med bygningens bruk som et viktig premiss, altså boliger.

På det tunet vil jeg fortsatt stå med grupper av mennesker å fortelle vår felles historie og opprinnelse. Jeg vil fortsatt gjøre det mens det titter folk frem bak gardinene slik det har vært. Mennesker som bor der og bevarer kulturhistorien og den opprinnelige bygningshistorien. Er ikke også det kultur? Hvorfor avvise det? For meg blir etterbruken av Gamle Horten ikke et spørsmål om enten eller, men et både og.

Et like viktig spørsmål er hva selve boligdelen av bygningsmassen skal brukes til om det ikke skal være slik det alltid har vært? Hvem eller hva skal betale det det koster å sikre bygningsmassen på lang sikt?

Det at jeg sier ja til boliger i deler av Gamle Horten betyr ikke at jeg sier nei til at stedet skal være en levende kulturoase. Jeg ønsker fortsatt at det skal være musikk i veggene og spennende aktiviteter på området, men jeg tror ikke det er lurt å gjør dette til en ensidig debatt om enten det ene eller det andre. Kulturarv påpeker at byggets opprinnelige bruk skal veie tungt – det er boliger og da snakker vi fortsatt bare om den bygningsmassen som historisk har hatt boliger. For oss som vil oppleve Gamle Horten og formidle historien er en tinglyst rett til å gå inn på tunet en forbedring av vilkårene og bruken. Siden gården ble solgt til private eiere har vi «tatt oss til rette» på privat grunn (riktig nok med en viss grad av aksept). Med en tinglysning må de som kjøper bolig der akseptere at gårdsrommet ikke kan privatiseres og at rett som det er står jeg og andre der for å oppleve og formidle fortiden.

Så var det vilkårene for kultur – jeg synes ikke at det skal bygges ut til boliger i den skala som nåværende eiere har søkt om. Verdien av bygningsmassen slik den fremstår i dag til bruk til kulturformål er for verdifull og innenfor det som var intensjonen for anlegget. Og hva med fremtiden for den gamle musikkbrakka (barnehagen) rett ved siden av? Den eies ikke av de som har søkt om bruksendring, men vil for alltid være en del av bygningsmiljøet rundt Gamle Horten, på samme måte som befalsmessa og andre bygninger er det.

Nybygget som dagens eiere har foreslått satt opp nordvest på området er innenfor hva som kan dokumenteres og har vært der tidligere. Ønsker vi å sette opp nye bygg eller vil vi beholde området som det er. Karljohansvern har et områdevern som på flere andre områder ikke blir håndhevet så strengt som det etter min mening burde. Oppføring av et nytt bygg vil etter min mening betyr at vi først må ta en skikkelig debatt om hva vi vil at Karljohansvern skal være i fremtiden. Sier vi ja til nye bygg bør det være svært gjennomtenkt. Å formidle festningen og marinebasens historie med innslag av endringer i kulturlandskapet vil svekke forståelsen og formidlingsverdien.

Vi må innse at en løsning må være bærekraftig over tid, det vil koste å drifte og vedlikeholde også bygninger som skal bevares for kulturformål. Det å tror at kulturaktiviteter alene kan ta den kostnaden vil være naivt og ikke særlig bærekraftig over tid. Samtidig er det viktig for oss at vi også forstår at bygningene og området de står på ikke er noe vi som innbyggere eller kommunen har noen eierskap til – det har kun eierne som har fremmet sitt ønske. På den andre siden tror jeg at eierne er inne forstått med at det ikke er en hvilke som helst eiendom de forvalter. Men som andre som eier og driver må de forsvare sine investeringer og vi som fellesskap kan ikke hverken forvente eller forlange at dette ikke er et viktig moment, kultur eller ikke.

Derfor er kanskje det vi trenger nå litt Ole Brum – Ja takk, begge deler!

Vi må trolig akseptere at det blir noe boliger (i tråd med historisk bruk) fordi det kanskje vil være avgjørende for å bevare gammel og kostnadskrevende drift og vedlikehold. På den andre siden er verdien for fellesskapet og kulturen så viktig at jeg tror det er uheldig at dagens eiere har sett seg nødt til å utelatte nesten alt knyttet til kultur i deres planer for Gamle Horten.

Derfor tror jeg fellesskapet, vi alle, vil være best tjent med å ta ett skritt tilbake og sammen finne den beste løsningen for hele området (inkludert musikkbrakka). Derfor ønsker jeg at politikerne sender saken tilbake og ber om en ny gjennomgang, der fellesskapet (eiere, kommunen og kulturaktørene) ser på en helhetlig plan som kan ivareta flere interesser. Dette forarbeidet burde selvsagt vært gjennomført før kommunen solgte gården til forrige eier. I slike saker er det ofte at snarveier og dårlig håndverk fører oss inn i slike vanskelige situasjoner. Slik saken står i dag vil en avgjørelse uansett ikke være en god løsning, for noen parter eller bygningene. Å si ja til kultur og nei til boliger sikrer ikke varig vern og drift av Gamle Horten.

Kanskje vil boliger sikre bygningsvern, men neppe de behovene og ønskene ett stort antall av kommunens innbyggere ønsker seg. Det synes jeg debatten og det store engasjementet har vist.

Gamle Horten har stått i noen hundre år og klarer sikkert å vente på en løsning som er til glede for fremtiden, eierne og fellesskapet.

Kommentarer til denne saken