Verdensarven vår, Rjukan-Notodden Industriarv, har fått en ny og historiebærende attraksjon som hele fylket kan være stolte av. Bygget som bevarer og formidler Tungtvannskjelleren på Vemork er åpnet, og Norsk Industriarbeidermuseum er klare for besøk.

Rjukan-Notodden Industriarv er UNESCO verdensarv på lik linje med pyramidene i Giza og Taj Mahal i Agra. Verdensarven vår viser ikke bare frem vakre bygg, men forteller også historien om hvordan ny, norsk teknologi løste det verdensomspennende behovet for kunstgjødsel ved begynnelsen av forrige århundre.

Hydrogenfabrikken på Vemork var en del av produksjonslinja for kunstgjødsel fra 1928. Men ingen visste fra starten at tungtvann som oppstår som et biprodukt under produksjon av hydrogengass, også hadde egenverdi. Det ble kjent i 1932, da man forsto at tungtvannet kan fungere som brems i radioaktive prosesser. Norsk Hydro fikk da et nytt produkt å selge. Da 2. verdenskrig kom, ble de allierte bekymret for at tungtvannet tyskerne tok med seg fra Vemork, kunne brukes til å lage tyske atomvåpen.

Natt til 28. februar 1943 tok derfor et lag unge, norske sabotører seg inn i anlegget på tross av strengt vakthold, og lyktes i å sprenge produksjonsutstyr og beholdningen av tungtvann. Operasjon Gunnerside er siden blitt internasjonalt kjent som en av de mest spektakulære sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig. Og de unge mennene som var villige til å ofre egne og andres liv i kampen for et større formål, er blant våre nasjonale helter.

Da fabrikken sto ferdig i 1928 var den et stilrent eksempel på den nye modernistiske stilen i Norge, men bygget ble likevel sprengt bort i 1977 etter at produksjonen av hydrogen og tungtvann var flyttet til Såheim.

I 2015 ble Vemorkanlegget fredet og skrevet inn på UNESCOs liste over verdensarv, sammen med bygg og objekter som forteller historien om kraften, industrien, transporten og bedriftsbyene knyttet til produksjonen av kunstgjødsel. Ingen visste da at Tungtvannskjelleren fremdeles befant seg under bakken. Industriarkeologi er ikke et stort felt i Norge, men i 2017 tok arkeologer fra daværende Telemark fylkeskommune utfordringen om å gjøre et forsøk, og fant gull.

Det viste seg at Tungtvannskjelleren kunne graves frem nokså intakt, og da begynte en ny kamp. I fem år har Norsk Industriarbeidermuseum arbeidet utrettelig med finansiering, planlegging og gjennomføring av byggingen av et nytt bygg, slik at vi alle skal kunne høre og oppleve historiene på riktig sted igjen. Selv om mange har villet bidra, har det vært en stor jobb for museet som de fortjener honnør for.

Nå står det nye bygget klart for besøk, og det vil gi nye utviklingsmuligheter for verdensarven vår. For å styrke og ytterligere bidra til det krevende arbeidet som det å forvalte verdensarv er, bevilget Fylkestinget i Vestfold og Telemark fylkeskommune nylig 8 millioner ekstra til verdensarv. Vedtaket viser både entusiasmen og ansvaret vi føler for verdensarven, og vi er trygge på at det vil være vel anvendte midler for fellesskapet.

Vi sees på Vemork!