En kommentar til Aasen-Svensrud, Hovland og Gunaratam sitt innlegg 15. desember.

Jeg trudde faktisk valkampen og valget var over for lenge sia, men når jeg leser innlegget til Aasen-Svensrud, Hovland og Gunaratnam om et budsjett for mer trygghet så får jeg en følelse av at det ikke er over, enten fordi dette er et innlegg som har liggi på vent i lokalavisa sia valget eller at innsenderane har glømt det og finni det fram igjen nå. Hele innlegget ligner det tradisjonelle valgflesket vi få smørt over vårs før et valg.

I steden for vage formuleringer om trygghet og velferd ville jeg nok hatt mer konkrete utgreiinger om hva og hvordan. For eksempel om hvordan den nye regjeringa vil løse krisa i helsevesenet, hvor overarbeida helsearbeidere griner på TV og andre slutter på grunn av rovdrift og turnusanvarlige må ut å leite etter pensjonister og andre som kan steppe inn for å lindre krisa.

Eller hvordan de vil løse kraftkrisa de sjøl har vært med på å skape ved å tilslutte seg EU's energiunion og energibyrået ACER som innebar bygging av kabler og eksport av kraft til utlandet med påfølgende skyhøye priser for vårs i Norge. Det hjelper ikke i lengden å pisse i buksa for å holde varmen nå man ikke gjør noe med årsaken til at man fryser.

Eller hva med setningen om å jamne ut forskjeller i Norge når den aldri har vært større enn nå? Lederlønningane i f.eks. staten blir høyære og høyære, frønsegodene blant gjengangerne i stortingskorridorene blir fler og fler og lissomkampanjene mot ulikhet som politikere elsker å omgi seg med blir som snøfnugg i vind - de blåser bort og smeltær.

Eller hva med kameraderiet innafor politikken? Hva vil dere gjørra med det? Skal det lissom værra helt i orden at Bombe-Jens Stoltenberg skal rett inn i jobben som sentralbanksjef når jobben som vaktpuddel for USA er over eller at tidligere forsvarsminister Bakke-Gabrielsen, unnskyld Bakke-Jensen skal skli inn i jobb som fiskeridirektør uten engang å forholde sæ te søknadsfrister som alle andre arbeidssøkere må?

Eller hva med trygghet og velferd for framtida når NATO beveger seg lenger og lenger inn i interesseområdet til vår gamle nabo Russland og USA uten engang forbehold og hensyntagen til norsk suverenitet får etablere faste baser i Norge?

Er det dette som menes med å sette beredskap, trygghet og velferd øverst på dagsorden?

Ole Kristian Pettersen

født bak Kroa til det han trudde skulle bli et liv i trygghet og velferd