På et TV-program her om dagen ble det påstått at en hund var lært opp til å hente en gjenstand blant mange andre gjenstander på et gulv, bare ved å bruke et navn på gjenstanden. Ikke nok med det, vedkommende påsto at hunden kunne navnene på alle de tusen gjenstandene som lå på gulvet. For meg minnet dette om historien om hesten Trampe, hvis eier påsto at hunden kunne telle. Han ble avslørt fordi han blunket til hesten når den skulle stoppe og trampe. Sa han åtte, trampet hesten åtte ganger!

Det er ingen tvil om at hunder kan være kloke individer. Men at de er intelligente, er å dra det for langt. Hunder har utrolige mange gode egenskaper, som menneskene har benyttet seg av i tusenvis av år. Men egenskaper er jo som kjent ikke det samme som intelligens.

Hunden kan brukes til å avsløre sykdommer, den kan finne råte i gamle telefonstolper, den finner narkotika som er gjemt på de mest utrolige steder, den kan søke opp og finne mennesker som har gått seg vill, de finner folk og gjenstander i snøras og sammenraste bygninger, den kan hente nedskutte fugler på jakt, den sporer opp skadet vilt, den kan identifisere mennesker med sin utmerkede nese. Men at den er intelligent? Det er den ikke!

Jeg kan gå med hunden i skogen, ta opp en kongle fra stien, kaste den tilbake til haugen med kongler, og be hunden min hente den konglen jeg holdt i hånda.

Og hva skjer?

Jo, den setter i gang sin utmerkede nese, og finner luktmolekylene fra hånda mi, på den spesifikke konglen, tar den opp blant flere hundre andre, og bringer den til meg.

Det samme skjer når vi bruker hundene til å identifisere personer. En gjenstand som hunden har snust på, og som tilhører en person blant flere, gjør det mulig for hunden å peke på den personen som eier gjenstanden.

Det samme skjer med hunder som er opplært til å skille ett menneskespor fra et annet. Det kan være lagt ut flere spor fra mennesker gått ut fra et punkt, og som etter hvert beveger seg i forskjellige retninger. Når hunden får lukte på en gjenstand tilhørende en av disse menneskene, vil den følge vedkommendes spor, uansett om hele terrenget er overtråkket av spor. Dette siste krever dog en del opplæring, men likevel er dette noe hunden har forutsetninger for å klare.

Hva er vel mer imponerende enn å se en border collie styre en saueflokk fra beite og inn i en innhegning? Se hvordan hundeeieren bruker fløyta og hvordan hunden reagerer og styres.

Se hvordan hunder slår av og på lyset, åpner og lukker dører hos personer som er avhengig av slik hjelp. Hva med førerhundene, deres evne til å lede personer i trafikkerte områder og med mye mennesker og mange stengsler og hindringer på fortauene?

Intelligens?

Neppe.

Forstår de hva vi sier? Åpenbart ikke, men de setter ordene vi sier i sammenheng med opplevde, positive situasjoner.

Hunder er flinke til å lese våre mentale reaksjoner, lese vårt kroppsspråk og tyde vår ansiktsmimikk.

Mange har «gått i fella» når de kommer hjem og ser at hunden har spist litt på en av skoene til oss tobeinte. De påstår liksom at hunden skjønner at den har gjort noe galt, i og med at den vender seg litt bort og ikke møter vårt blikk.

Sannheten er heller at den værer vår sinnsstemning etter vi har sett hva den har gjort med skoene. Den observerer raskt at vi er sinte, og gjør seg så stakkarslig og liten som mulig, for å unngå ubehag. Som den også gjør mot andre hunder, når den er usikker på hva den skal gjøre, og hva som skal skje.

Hunden er et flott vesen!

Les mer om hund, signert Terje Johansen:

Hund eller menneske?

Hverdagslydighet

Det vanskelige valget