Kanskje kan vi si at det handler om to hundeliv. Det ene som dekorert krigssoldat i Kosovo og Afghanistan, med store psykiske skader som resultat. Det andre hundelivet er livet med sledehundene. De som har reddet ham.
I fjor stilte Terje Strat som debutant i verdens største sledehundløp, Femundløpet. Målet var å gjennomføre de brutale 45 milene i ødemarka (65 mil i år).
I sleden hadde han en hemmelighet. En gullring. Planene var om han klarte å komme i mål, å gå ned i knestående ved målgangen for å fri til sin utkårede Merethe.
Det ble seier på begge frontene. Under en strøm av gledestårer og til fotograferingen fra nysgjerrige journalister, opplevde han øyeblikket som fikk selv en 32. plass til å oppleves som et olympisk gull.
Hans mor, presten Elise Strat, sto deretter for det seremonielle.
Dramatiske oppdrag
Men la oss gå tilbake i tid.
I 2004 drukner tre albanske barn i Mitrovicha i Kosovo. Det bryter ut opptøyer i hele Kosovo og i landsbyen Caglavica er en folkemengde på 12.000 personer i ferd med å myrde serbere og brenne ned landsbyen. Dette blir troppssjef Strat og hans 60 norske soldater satt til å håndtere.
– I alle år etter har jeg ikke fått ut av hodet det enorme ansvaret jeg hadde for alle mine soldater, og et bilde av en av mine soldater som står i fyr og flamme har brent seg fast, forteller Strat. Uten å gå videre inn i det som skjedde.
Dette var bare en av flere episoder som gjorde at alt sa stopp etter en rekke oppdrag også i Afghanistan.
Lenge benektet han sine mentale skader. Orket ikke folkemengder, og i all angst, fant løsningen ved å flytte ut i ødemarken.
Fikk heder
Jonas Gahr Støre holdt tale frigjøringsdagen 8. mai i fjor, 77 år etter siste verdenskrig. Statsministeren brukte anledningen til å hedre krigsveteranene som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Terje Strat fikk så utdelt medaljen såret i strid.
Tidligere har han mottatt Forsvarets innsatsmedalje med rosett, for å ha satt sitt eget liv i fare i krigsområde.
Ekstremsport
Hvorfor sitte inne når alt håp er ute, kunne man si om livet til mannen som vokste opp i Wistings vei 51 i Horten.
– Mest sannsynlig så hadde jeg tatt livet mitt om jeg ikke hadde hatt dette utelivet med bikkjene. Og min åpenhet om problemstillingen, forteller 47-åringen.
– Jeg taklet ikke det sosiale i det hele tatt på den tiden. Det er bedre nå. 18 hunder langt ut i skauen ble redningen for meg.
Den furet værbitte trener 4.000 kilometer med hundene sine i løpet av sesongen. Distansen tilsvarer avstanden fra Lindesnes til Nordkapp, og nesten hele den lange veien ned igjen.
Under det tre døgns 45-mil lange Femundløpet i fjor, ble det kun seks spinkle timer søvn. Av og til kryper gradestokken under et løp til under minus 50 bikkjekalde grader.
– Hvorfor denne ekstremsporten?
– Temperatur spiller ingen rolle. Dette er terapi for meg. Det gir meg mestring, og gjør at jeg kan være med i samfunnet. Jeg får følelsen av at jeg er verdt noe, sier Strat.
– Når jeg kjører hund er det som jeg er tilbake i et krigsområde og fungerer helt normalt. Uten stress og angst. Jeg er 100 prosent til stede.
Guds frie natur
Strat framhever også samspillet mellom mennesker og dyr.
– Jeg er troppssjef. To ting er mantra: Løse oppdraget, altså å komme i mål. Og ta vare på dine menn, som denne gangen er bikkjene. Hundene gir meg hundre prosent ro, poengterer han og legger til:
– Og disse enorme forskjellige typer av naturopplevelser, fra full storm, hvor man må grave seg ned i snøfokket til enorme soloppganger i Guds frie natur.
– Er det store utgifter med 18 hunder?
– Godt over 200.000 kroner i året. Men et godt liv er viktigere enn mye penger. Jeg spiser gjerne knekkebrød for å kunne ha bikkjene mine.
– Du konkurrerte med Lars Monsen i år?
– Ja, men jeg tenkte ikke så mye på det egentlig. Det aller viktigste for meg er å tørre å være med i samfunnet. Monsen moste meg en gang … han kjørte rett på meg under en trening. I år slo jeg ham, fordi han måtte bryte før meg på 65-mila, smiler Strat.
Såre skuldre og poter på hundene resulterte i at han kastet inn håndkleet etter 50 gjennomførte mil. Dyrevelferd kommer i første rekke.
Hund og Horten
Vi vil vite om sledehundmiljøet i Horten. Finnes det?
– Det er ikke-eksisterende. Men mange gode hundekjørere som driver med hundesprint er fra traktene. Så dette er en eksotisk sport til snøfattige Horten å være. Og er grunnen til at jeg må trene andre steder.
Til helgen starter Finnmarksløpet – Europas lengste på 120 mil i alskens vær.
– Ja jeg skal ikke være med nå. Men skal følge med på de daglige NRK-sendingene hele uka.
Terje Strat lever et hundeliv.
Nå et lykkelig sådant.