Tar ikke Høyre og regjeringen viktige næringer på alvor?

Av

Torsdag 4. juni stemte Høyre, sammen med resten av regjeringspartiene og FrP, ned forslaget i Stortinget om mål om halvert nedbygging av matjord fram til 2026.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Matjord er en svært viktig ressurs og en forutsetning for norsk jordbruk. Jeg syns det er synd at regjeringspartiene ikke tar denne ressursen på alvor og ikke ønsker å støtte Senterpartiet i vern av matjord.

Vi er inne i den kanskje vakreste tida på året. Når vi beveger oss gjennom Vestfold er det frodig grønt nærmest over alt. Kornåkrene spirer, grønnsakene vokser seg synlig større fra dag til dag, frukttrærne er nylig avblomstra og noen steder er førsteslåtten godt i gang.

Fellesnevneren her er at det som nå spirer og gror på åkrene rundt oss skal bli mat for mennesker og dyr. Sunn, god og miljøvennlig mat til glede for oss vestfoldinger og veldig mange andre. Og noe av grunnen til at mye av maten dyrkes nettopp her og ikke på Vestlandet eller i Hallingdal, er at vi har god jord og dyrke maten vår på, med de rette klimaforholdene.

Men det er dessverre ingen selvfølge at matjorda blir brukt til den viktige matproduksjonen. Gang på gang ser man at matjord omdisponeres og bygges ned. Det er ikke det at de andre formålene ikke er viktige. Ofte dreier det seg om infrastruktur eller å legge til rette for annen type næring. Men arealer til slike formål kan man å finne andre steder, enn de få stedene som er så godt egnet til matproduksjon som den matjorda vi har.

Norge er et steinete land, med mye fjell. Ja de vakre, men ikke godt egnet for matproduksjon. Når kun 3.5 % av landarealene er dyrkbare, så skjønner man at matjord er en viktig ressurs å ta vare på. En ressurs man må ta vare på for å ha mulighet for å skaffe seg mat. Nå og i framtida. Det at Høyre og regjeringspartiene stemmer ned forslag om kutt i nedbygging av matjord er derfor uforståelig. Årlig bygges det ned 6000 dekar matjord. Det tilsvarer godt over 800 fotballbaner.

Vi bor og lever i en av de viktigste regionene i landet når det gjelder produksjon av blant annet grønnsaker og korn. Vekster som er litt mer kresne til jorda de vokser i enn gress og skog. På vår gode matjord produseres det mat som kan gå rett i butikkhyllene, eller som kan foredles av en stor næringsmiddelindustri som er arbeidsplassen til mange vestfoldinger. Enten det er hos Findus eller Nortura, er det kortreiste råvarer som er grunnlaget for at bedriftene eksisterer akkurat her.

I Vestfold er vi så heldige at 20 prosent av landarealet er matjord. Faktisk utgjør dette hele fire prosent av all matjord i landet, i bare «lille» Vestfold. Og det beste, hele 90 prosent av Vestfold-jordene kan brukes til å dyrke korn, potet og grønnsaker. Det kan man ikke over alt. På landsbasis er det bare en prosent som er egnet for kornproduksjon. De jordbruksarealene vi har i Vestfold er derfor unik og viktige.

Matjorda er grunnlaget for næringsmiddelindustrien vi kan være stolte av å ha i Vestfold. En industri som sørger for kort vei fra grønnsakåkeren, til pakkeriet, ut i butikkhyllene og til ditt middagsbord. En industri som omsetter for om lag 11 milliarder kroner i året! Hver fjerde industriarbeider i Vestfold jobber innenfor matindustrien. En viktig næring for sysselsettingen og verdiskapningen i Vestfold. Det hadde ikke vært mulig uten den dyrebare og gode matjorda.

Dette er vi stolte av, og slik vil Senterpartiet at det fortsatt skal være. Senterpartiet har derfor en nullvisjon for nedbygging av matjord. En nullvisjon som vil sikre bærekraftig matproduksjon, et levende landbruk og vår viktige næringsmiddelindustri.

Det er derfor uforståelig og trist at Høyre og regjeringen, med støtte fra Frp, ikke vil være med å vedta et mål om å halvere arealet matjord som bygges ned innen 2026. Et slikt mål er et steg i riktig retning på vegen mot nullvisjonsmålet, og en forbedring av dagens situasjon der 4000 dekar dyrka mark årlig bygges ned.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken