Gå til sidens hovedinnhold

Takk for alt, Shervan!

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Hei! Hvordan går det? spør han. Alltid beskjedent, selv om han vet svaret.

– Bra. Med deg da? spør jeg.

– Bra, svarer han, med et smil.

Det er vår faste åpningsreplikk. Så kommer det han egentlig lurer på, og det kan være alt mulig. Som nå sist fredag.

– Hvorfor er norske så glad i å gå på Magmagnus? Er maten så god der?

– Magmagnus??? Har jeg aldri hørt om ...

Han vet at han sier det helt feil. Norsk er ikke et enkelt, enn si konsekvent, språk å lære.

– He-he. Det er et sted alle norske elsker. Hvis jeg hadde hatt mye penger, hadde jeg feiret skoleavslutningen der.

Svaret på dagens gåte viste seg å være McDonald's.

Så ler vi begge to, før vi plutselig penser inn på Donald Duck og livet i Andby, en by flyktningen fra Syria aldri har hørt om.

Han er akkurat ferdig med det toårige introduksjonsprogrammet. Fra nå av må han stå på egne ben.

Det er fredag. I Oslo er det prideparade. Det har han ikke fått med seg. Ikke bryr han seg heller. Shervan ser fram til høsten, spent på om han kommer inn på tømrerlinja på Færder videregående. Målet er å bli snekker.

Han gikk ut av grunnskolen med fire i snitt. Fem i samfunnsfag. Fire i norsk. To i engelsk. Det burde holde.

LES OGSÅ: Min klimakamp skal være synlig: – Jeg starter på toppen!

Det er noen år siden vi møttes på et asylmottak i et nedlagt hotell på Bolkesjø. Han var nitten år, og hadde ansvaret for sin lillesøster på 12. Sammen hadde de flyktet over Middelhavet, gjennom Europa.

Det var strevsomt. På Bolkesjø følte han seg allerede som en gammel mann, sier han i dag, for gammel til å lære seg norsk. Lillesøster ble tolk den første tiden.

På vårt kjøkken deler Shervan historier fra oppveksten i den kurdiske delen av Syria.Han deler historier han har opplevd på veien til å bli en del av det nye Norge. Han deler tabbene som vi kan le av nå.

Som da han for et par år siden takket en lærer som hadde hjulpet dem.

– Jeg sa «Takk for alt» jeg. Visste ikke at det var sånn det står på gravene til folk. Jeg mente ikke at jeg ønsket at han var død! Var det uhøflig?

– Nei da, Shervan. Læreren din skjønte sikkert det.

Så ler vi igjen.

Ikke visste jeg at den impulsive turen til Bolkesjø en sen høstkveld for fire år siden skulle bli krydder i mitt og vårt liv.

Og hvordan gikk det med lillesøsteren? Veldig bra, til slutt. Hun stiler til å bli lege. Ifølge karakterboka klarer hun sikkert det også.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.