Bare litt over et år er gått siden Mohamed Mahmoud Alyousef (19) fra provinsen Idlib i Syria ble oppringt av sin far. Da studerte han blant annet pedagogikk på universitetet i byen Homs. Faren kalte gutten til barndomshjemmet i landsbyen Aldier Alsharki.
– Pappa sa at det ikke lenger var noe håp om å ta utdannelse i Syria, at jeg måtte komme meg ut. Han sa at Norge var et godt land. Venner sa det samme, at nordmenn er vennlige. Derfor dro jeg hit, forteller Mohamed.
Og han har møtt dem, de vennlige, imøtekommende, hjelpsomme nordmennene, både under de fire månedene i mottak i et vinterkaldt Valdres, og i et mildere Horten.
LES OGSÅ: Asylsøker Ifrah (31): – Om jeg er redd for å ikke få jobb? Nei, absolutt ikke
Har møtt skepsis
Men denne høsten opplever han også skepsisen til utlendinger. Med god hjelp fra Horten-kvinnen Angela van Rheen har Mohamed forsøkt å få seg hybel på Nøtterøy, som har sagt ja til at han kan bosette seg i kommunen.
– Vi har ringt på fem-seks annonser for hybelutleie, men fått nei hos alle. Jeg ble skikkelig provosert av den siste jeg snakket med. Han sa at det ikke var aktuelt å leie ut med Nav-garanti, og til utenlandske. Men hvis flyktningene som kommer hit skal ha en sjanse, så må vi alle bidra. Jeg tilbød meg å betale depositumet, men det var likevel ikke mulig.
LES OGSÅ: – Det hender vi får inn asylsøkere som tropper opp med sandaler og tynne klær også på vinterstid
– Ikke med Nav-garanti
Vi har snakket med Nøtterøy-mannen som sa nei til å huse Mohamed Mahmoud Alyousef, og han avviser først blankt at han nektet fordi han er utenlandsk. Utleieren sier at han ikke ville fordi det var Nav-garanti inne i bildet.
– Å leie ut til personer med Nav-garanti er svært krevende. Det er en voldsom papirmølle. Om noe skjer, er Nav et byråkrati som er vanskelig å forholde seg til, sier vedkommende.
Etter hvert medgir utleieren at det også spilte en viss rolle at det var snakk om en flyktning.
– Vi skal leie ut en hybelleilighet i egen bolig. Vi har barn. Da hjelper det ikke at noen sier at den som skal leie er en grei kar, det er ikke nok som referanse. Når vi leier ut i eget hus må vi være helt trygge på leietakeren, og det før kontrakten blir undertegnet. Det er noe annet om man leier ut profesjonelt, og kanskje i et leilighetskompleks, sier Nøtterøy-mannen.
LES OGSÅ: Frykt og antakelser gjør at politiet overvåker asylsøkerne nøye
Har venner i Tønsberg og på Nøtterøy
For Mohamed Mahmoud Alyousef er det ikke så viktig om han bor hos privat eller profesjonell utleier, så lenge han får seg tak over hodet på Nøtterøy.
– Jeg har venner der, og i Tønsberg, så jeg vil gjerne bo i området, sier han.
Så ringer telefonen hans. Det er mor som ringer fra Aldier Alsharki. Mohamed blir alvorlig. Snakker lenge. Legger på, og beklager at det tok lang tid. På telefonen henter han fram en video fra nabolandsbyen, som dagen før ble bombet av syriske eller russiske jagerfly, han vet ikke sikkert. Skolen ble pulverisert, 50 barn ble tatt av dage.
Det skjer nå. Familien hans fortsetter å lide. Han vet det. Han opplevde selv regimets tortur da han én gang ble fengslet. For fire år siden ble broren hans drept i et angrep fra regimet, 28 år gammel, tolv dager etter at han hadde blitt pappa til en datter.
– Bombene har falt rundt huset vårt
– Faren min hadde rett, i Syria kunne jeg ikke gjøre noe. Han visste hva som kommer. Bombene har falt rundt huset vårt den siste tiden.
Reisen fra Syria til Norge tok 12 dager, gjennom Tyrkia, Hellas og videre nordover, noen ganger i båt, på tog, i buss, noen ganger måtte han ta beina fatt.
I Norge har han, etter inngående intervju med UNE, fått en foreløpig oppholdstillatelse for tre år.
– Takk, takk, Norge, sier Mohamed.
– Takk, takk alle land som tar imot syriske flyktninger.
LES OGSÅ: De er framme, men reisen er ikke over
Hjelper Angelica van Rheen kunne ikke sitte stille lenger da hun i fjor sommer så nøden til flyktningene som kom til de greske øyene. Hun dro ned for å hjelpe til. Vel hjemme igjen engasjerte læreren seg for å hjelpe flyktninger i Norge, og det var slik hun traff Mohamed.
– Da han på sin Facebook-side la ut teksten «Jeg vet ikke noe. Hjelp!», måtte jeg gjøre noe.
Siden har Angela og Mohamed blitt gode venner.
– Jeg blir rasende
– Jeg vil jo gjerne at han får seg leilighet på Nøtterøy, men han er nesten blitt som en sønn for meg, og jeg vil savne ham, sier Angela.
Hun medgir at det ryster henne at det skal være så vanskelig å skaffe husrom til flyktningene.
– Jeg blir rasende. Hvordan skal flyktningene klare seg her, hvordan skal de bli integrert, hvis ingen vil gi dem et sted å bo? Det er det minste vi kunne gjøre, synes jeg, for å hjelpe til.