Svar til lektorlaget: – Jeg registrerer at vi beskyldes for å grønnmale og kamuflere fremtidige kutt

Av

Lektorlaget i Vestfold etterlyser svar fra utdanningspolitikere i fylket på økonomiske utfordringer, og jeg setter pris på at temaet bringes til torgs, og er glad for både engasjementet og tydeligheten.

DEL

MeningerVidere er det vel ikke overraskende at jeg deler deres bekymring for hvilke konsekvenser dette vil få for elevene og skolene våre. La det ikke være noen tvil om at mitt mål er å skjerme elevene i størst mulig grad fra kutt, og gjøre alt jeg kan for at det ikke skal gå på bekostning av læringsmiljø, læringsutbytte, eller gjennomføringsgrad. Vi har et samfunnsoppdrag, som både den politiske og administrative ledelsen i fylkeskommunen er svært opptatt av å ivareta.

Les lektorlagets innlegg her

I budsjettet til den nye fylkeskommunen valgte vi å videreføre vedtatte økonomiplaner i de to tidligere fylkene, vel vitende om et skjørt netto driftsresultat på 0,8 prosent. Sammen med elementer som er «utenfor vår kontroll» og som gir fylkeskommunen reduserte inntekter (bortfall av inntekter da Svelvik gikk til Drammen, redusert skattøre og nytt inntektssystem), er vi avhengige av stram økonomistyring for å oppnå balanse. Begge de to tidligere fylkeskommunene har dessuten hatt en høy investeringstakt, spesielt i vår sektor. Dette er investeringer for fremtiden, som både er ambisiøse, men også riktige, viktige og nødvendige.

Vi var klar over at det ville bli tøft i inneværende periode, men vi ser allerede etter få måneder inn i det nye året at det blir tøffere enn forventet – tidligere enn forventet. Årsakene til dette er flere, og korona er ikke alene eneste forklaring. To av forklaringene er at kostnadene er større enn forventet knyttet til overtakelse av fylkesveier, samt at kostnadsreduserende tiltak ikke er gjennomført som planlagt i 2019. Dessverre ser det heller ikke ut til at revidert nasjonalbudsjett hjelper oss i særlig grad.

Jeg registrerer at vi beskyldes for å grønnmale og kamuflere fremtidige kutt, ved å bruke begrepet «Verdiskaping gjennom grønn omstilling». I tillegg hevdes det at vi misbruker miljøargumenter. Her er jeg svært uenig med dere. Det legges ikke skjul på at vi – på bakgrunn av de nevnte utfordringene vi står overfor i denne perioden – har behov for å skaffe oss et økonomisk handlingsrom. Samtidig er bærekraftig utvikling essensielt i den nye fylkeskommunen. FNs bærekraftsmål er førende i alt planverk og i alle styringsdokumenter. Det er et lite, men viktig bidrag i den store sammenhengen, og jeg er stolt over at fylkeskommunen som samfunnsutviklingsaktør tar denne rollen på alvor.

Så til tallene dere presenterer, og alvoret i dette. Det stemmer at Vestfold og Telemark ikke har toppet listene over antall kroner brukt pr elev på landsbasis. Vi har en stor jobb å gjøre i forhold til å løse oppdraget vårt innenfor en forsvarlig ramme, uten at det går på bekostning av kvaliteten på undervisningen elevene våre tilbys. Det første grepet har vi allerede gjennomført ved en justering av skoletilbudet. Vi har redusert antallet tomme elevplasser i fylket med 436 (fra ca 1700). Det vil si at mellom 25 og 30 klasser ikke starter opp i høst. Dette var ingen enkel avgjørelse, og medførte frustrasjon blant enkelte lærere og elever, og ikke minst i bransjer der bedriftene sitter klare med læreplasser, men søkerne til fagene uteblir. Som utvalgsleder merket jeg meg tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at dette var tøffe, men nødvendige grep, gitt situasjonen vi står i. Med dette vedtaket anslås en innsparing på 15 millioner i år og 37 millioner i 2021.

Selv med denne reduksjonen, vil fortsatt over 90% av elevene få innfridd sitt førstevalg. Andelen var den samme i de to tidligere fylkene.

Det sies i innlegget at fylkeskommunen står overfor kutt i videregående opplæring på 270 millioner kroner. Dette beløpet beror i beste fall på en misforståelse. Jeg er kjent med at tallet stammer fra interne arbeidsdokumenter som er delt med de tillitsvalgte i en åpen prosess. Og jeg har blitt forsikret om at dette er et mulighetsrom som utforskes, og at det representerer langt mer enn rene kutt. Jeg skal være forsiktig med å tallfeste innsparingsbehovet, da det er mange faktorer som spiller inn. Totalrammen på vårt område er 2,6 mrd. Dette blir neppe en enkel øvelse, men politisk har vi uttrykt tilfredshet med at prosjektgrupper i organisasjonen nå jobber sammen for å identifisere tiltak i et betydelig større omfang enn det behovet for innsparing tilsier. Disse tiltakene skal i tillegg inkludere mulighet for omprioriteringer, og dermed en mulighet for tydelig politisk styring. Helt konkret har fylkestinget blitt orientert om at det på vårt område skal identifiseres tiltak i størrelsesorden 200 millioner, med en bred tilnærming til utfordringene. Justering av skoletilbudet er et av tiltakene som allerede er iverksatt. Vi vet at det kommer mer, men jeg har tro på at vi skal klare å løse dette i fellesskap.

Vi har 2.000 lærere i Vestfold og Telemark, som skal gi opplæring til 20.000 ungdommer og 1.500 voksne. Vi er mange som har store ambisjoner på vegne av hele denne sektoren – politikere, skoleledere, lærere og tillitsvalgte. Vi ønsker alle å skape en best mulig skole for flest mulig, og vil jobbe knallhardt for at alle elever skal oppleve mestring og utfordringer. For å utvikle velferdssamfunnet er vi avhengig av nysgjerrige, deltakende og engasjerte borgere, og ved å investere klokt i ungdommen og i videregående opplæring, vil vi få store gevinster i det lange løp.

I ukene vi nå har lagt bak oss, har elever, lærere og ledere imponert mange. Jeg vet at omstillingsevne og kreativitet er ensbetydende med læreryrket, og at lærerhverdagen sjelden er rutinepreget eller preget av forutsigbarhet. Jeg er derfor ikke overrasket over at dere i denne sektoren bokstavelig talt presterte å snu dere på timen – da skolene ble stengt i midten av mars. Jeg har fått utallige tilbakemeldinger i denne perioden, fra foreldre, elever og lærere, om utfordringer som blir løst på strak arm, og hvordan man har håndtert denne situasjonen til det beste for elevene. Selv om det ikke har vært en ideell situasjon for alle, så har majoriteten av elevene i denne perioden fått undervisning av god kvalitet. Tilbakemeldinger viser at mange har blomstret, fått konsentrert seg bedre og jobbet mer strukturert hjemmefra. Ungdomsrådet i Færder rapporterte om mindre stress i familiene, mer tid sammen og ryddigere hjem som gjorde at mange trivdes med situasjonen.

Nå som skolene gradvis åpner opp igjen, oppstår enda en ny situasjon og nye utfordringer, med logistikk, smittevernstiltak og ny planlegging. Nok en gang er elevene i fokus, og vi gjør alt for at elevene skal oppleve at det er trygt å komme tilbake. Vår direktør sa til oss at elevene skal tilbake til skolen, men ikke tilbake til tida før 12. mars. Jeg er sikker på at vi vil ta med oss erfaringene og kunnskapen fra denne perioden, og at vi ser verden og skolehverdagen med litt andre briller fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags