Han byr på presskannekaffe i en solrik stue på Nordskogen. Han og kona kjøpte huset for en del år siden, da de som værflyktninger valgte å flytte fra Bergen.

– Det ble Horten fordi eneboligene her kostet en million mindre enn i Tønsberg. Det er jeg glad for i dag. Egentlig hadde vi tenkt oss til Tønsberg, men jeg er ikke så glad i Tønsberg. Til gjengjeld elsker jeg Horten!

Flyttingen til Horten var ikke første gang trebarnsfaren tok et impulsivt valg. Det samme gjaldt den gangen de flyttet til Bergen. Da var det på grunn av jobben som filmfotograf. Rett nok er det i Oslo at mesteparten av bransjen befinner seg, men Geir jobbet i selskapet til Arve Juritzen – Juritzen TV-produksjon – som har hatt en rekke produksjoner for TV2. Nå ville selskapet åpne kontor i Bergen.

Hvis du har hatt glede av programserier som TV2 Hjelper deg, Tid for Hjem og Tid for Mat, bare for å nevne noen få, så får du nå vite at det gjerne er Geir som har filmet og klippet disse.

– Derfor bestemte vi oss for å flytte til Bergen. «Et års prøvetid», sa vi til hverandre. Vi leide ut leiligheten på Slependen og dro av gårde. Det ble 13 eller 14 år, humrer Geir.

Til Japan på få dagers varsel

Etter et langt liv i bransjen kjenner Geir Wikse de fleste som er noe innen norsk film- og TV-produksjon. Han har fått reise verden rundt og treffe store stjerner. Når han blir bedt om å fortelle om noen av høydepunktene fra karrieren, vrir han seg litt. Han er ikke så opptatt av det.

Men noen minner skiller seg ut.

– Top Gear! sier han og smiler.

– Alle TV-folk, i alle fall alle gutter, drømmer om å jobbe med det. Det var en kompis av meg som hadde regien. En dag stakk produsenten hodet inn i klippe-suiten og spurte om jeg ville være med ut og reise. «Har du mulighet til å bli med til Japan på tirsdag?» spurte han, bare få dager før avreise. Klart jeg sa ja! Sånne programmer er kanskje ikke så viktige, men det er jo bare så gøy. Man får utøve håndverket sitt og samtidig leke litt.

Selv er han ikke det minste bilgal, snarere tvert imot.

– Jeg er 51 år og eier nå min fjerde bil. Det har aldri vært snakk om fine biler, sier han.

Produksjonsteamet som han var en del av med Top Gear, lagde både norsk, dansk og svensk versjon av programmene. Underveis tillot Geir seg også å leke litt med logoen til det populære programmet. Nå har han «Top Geir» stående som skjermsparer på PC-en.

De dyktigste folka

Geir kan se tilbake på møter med mennesker vi andre bare leser om. Han er en av få filmfotografer som har fått jobbe med Sverre M. Fjelstad. Fjelstad var selv filmfotograf, og pleide å gjøre det meste på egen hånd når han lagde over 100 naturfilmer for NRK.

– Å rusle i skogen med ham var stas, innrømmer Wikse.

Han har fått reise verden rundt, til India, Russland, Kina, USA, de fleste landene i Europa, foruten at han har trålet Norge på kryss og tvers. Han har flere ganger blitt nominert til Gullruten for journalistiske dokumentarserier om norsk bistandshistorie, om innvandring, og andre viktige temaer. I 2017 var han med og vant prisen for beste dokumentarserie, serien «Flukt» med Leo Ajkic. Han har filmet livekonsert med a-ha, jobbet med bandet Kvelertak, med mesterkokk Trond Moi, TV-kokk Ingrid Espelid Hovig og oppussingsguru Kjersti Bergesen. Han har laget portrett av Wenche Myhre for tysk TV.

– Det er ikke de kjente folkene som gjør inntrykk. De er bare vanlige mennesker som tilfeldigvis er kjente. Jeg blir sjelden starstruck, sier Geir med et smil.

Da er han mye mer opptatt av kunnskap og kompetanse. Da han og kona Irene valgte å bosette seg i Horten, ble Geir med på å etablere reklame- og filmproduksjonsselskapet Supercruiser.

– De jeg jobbet sammen med i Supercruiser er blant de dyktigste jeg kjenner i bransjen! sier han full av beundring.

I juni 2020 måtte de kaste inn håndkleet. Koronapandemien var en medvirkende årsak til at selskapet ble slått konkurs. Geir klarer ikke å skjule at han synes det er trist at det gikk slik. I tida som har gått etter konkursen, har han jobbet frilans for andre.

Slengte inn en søknad

Om få dager penser Geir Wikse inn på et helt nytt spor. Bokstavelig talt. Han valgte selv å gjøre nyheten kjent gjennom en oppdatering på Facebook 3. februar. Nyheten slo ned som en bombe, både blant venner og kollegaer.

Selv er Geir overrasket over den enorme responsen han fikk på innlegget der han fortalte om de nye planene.

– Film- og TV-bransjen er jo en jobb som spiser deg litt opp. Det er ikke uvanlig at arbeidsdagene blir på opptil 14 timer, og det er alltid nye deadliner. Når man nærmer seg en ny deadline, har man alltid lyst til å pusse litt til på prosjektet. Og når det er fullført, får man ikke fri etterpå. Da er det rett på neste prosjekt. Jeg har gjort ting grundig og lagt stein på stein. Det er sikkert noen som synes at jeg er komplett idiot, som forlater en slik jobb – en jobb som for mange er selve drømmejobben. Det har vært gøy, men jeg har spurt meg selv: Orker jeg dette til jeg er 67 år?

Svaret var nei. Geir innså at han måtte tenke nytt.

For et års tid siden øynet han en mulighet. Fagskolen for lokomotivførere skulle ta inn et nytt kull med studenter.

– Jeg slengte inn en søknad samme kveld som fristen for å søke gikk ut. Og så kom jeg inn! Deretter fulgte masse tester; helsetester, psykiske tester, multitasking … jeg tenkte at jeg fikk la det stå til, og se om jeg kom gjennom. Men det gjorde jeg altså. Forresten: Valget var kanskje ikke fullt så impulsivt som jeg gir inntrykk av. Jeg kjenner en i Horten som allerede jobber som lokfører. Det var han som satte meg på tanken.

430 tonn i ryggen

Et år har gått. Et år som Geir Wikse har brukt til å tilegne seg masse teori og praksis. Han har lært om teknikken som trengs, infrastruktur og sikkerhet, og om yrkespsykologi.

– På forhånd tenkte jeg at det var snakk om et kurs, men det er faktisk en ordentlig skole. Da jeg skulle opp til eksamen var jeg dritnervøs. Jeg var den eldste på kullet. Men jeg tenkte: Det er vel aldri for seint?

Det er det heldigvis ikke, viser det seg. Om få dager kler han på seg uniformen til Vy og går på jobb som lokføreraspirant. I noen måneder må han ha internopplæring sammen med mer erfarne kollegaer, før han får overta ansvaret alene.

– Hvordan er det å kjøre tog?

– Kjempedeilig! Det er noe med å ha 430 tonn bak deg og suse fram på sporet. Man brukes nesten en kilometer på å stoppe, hvis hastigheten er høy nok. Selve det å kjøre toget er lett. Det er alt det andre som er krevende, trafikksikkerhet og alt man må passe på for å unngå at noe går galt.

– Det må bli ganske monotont, sammenlignet med den jobben du har hatt til nå?

– Nei, faktisk ikke. På forhånd trodde jeg også at det skulle bli monotont. Og ensomt. Men det er det ikke. Det skjer noe hele tida, og man treffer mange hyggelige mennesker. Men klart det blir en litt roligere tilværelse enn den jeg har vært vant til. Det er vel noe av det jeg søker også. De siste årene har jeg klippet mer enn jeg har fotografert under filmproduksjon, og det er et valg jeg har gjort nettopp for å ha litt roligere dager.

At Geir Wikse midt i livet velger seg et helt annet levebrød enn før, betyr ikke at han kommer til å slutte med film og TV.

– Forskjellen blir at nå kommer jeg til å lage film fordi det er gøy, ikke for å tjene penger. Og hvis lokomotivførertilværelsen ikke funker, kan jeg alltids gå tilbake til min gamle jobb.