Gå til sidens hovedinnhold

Hvor mye trener vi i Falk?

Artikkelen er over 7 år gammel

Den siste tiden har det vært mye debatt rundt treningshverdagen i norsk toppfotball. Blant annet har «mitt» lag Brann blitt utfordret på den generelle treningsmengden deres (Les her), i tillegg til at de fikk kjørt seg noe voldsomt da de valgte å ta noen dager høstferie etter å ha tapt den meget viktige hjemmekampen mot Start (Les her og her).



Som alltid når trening skal diskuteres blir fotballspillere skyteskive for alle som føler seg meningsberettiget. Personlig synes jeg det hylekoret i mange tilfeller blir både forutsigbart og litt kjedelig. Det er selvsagt ikke slik at fotballspillere og fotballtrenere ikke skjønner at det er lurt å trene for å bli bedre, og mange miljøer også i fotball tror jeg trener veldig, veldig bra.

En del av «ekspertene» med bakgrunn fra idretter med store treningvolum kunne nok med fordel satt seg noe bedre inn i hverdagen og arbeidskravene for en fotballspiller, eller håndballspiller for den del, før man uttalte seg skråsikkert om det andre driver med.

For egen del vil jeg ikke «kappe hodet» av Norling og Brann-systemet for å ta et par dager fri fra fellestreninger i landslagspausen. De kjenner gruppen sin og har helt sikkert gjort grundige vurderinger på hva som er mest gunstig akkurat nå.

Noen ganger det å få litt luft, treffe andre mennesker enn lagkameratene, drive alternativt trening et par dager, være vel så gunstig for prestasjonen på kort sikt som å terpe, terpe, terpe på treningsfeltet (og for Brann er jo prestasjonen på kort sikt forhåpentligvis det eneste som betyr noe akkurat i disse dager….).

Jeg tar også for gitt at den treningsuken som er presentert når det gjelder Brann ikke er representativ for hva den enkelte spiller faktisk trener. Jeg regner med at profesjonelle idrettsutøvere trener langt mer enn det som ligger av kollektive lagsøkter.

Likevel - i debatten både rundt Brann og ikke minst treningshverdagen i norsk fotball generelt synes jeg det har kommet frem flere interessante perspektiv og synspunkter. Har lyst til å drodle noe rundt det og samtidig fortelle litt om hvordan vi tenker trening i Falk Håndball.

Nils Johan Semb var ute i VG og utfordret treningskulturen i norsk fotball (Les her). Her var det flere gode poenger. At det i større og større grad er «atlene» som presterer på fotballbanen er den samme utviklingen som vi har observert i håndballen de siste 5-10 årene. De beste spillerne har gjennomgående en veldig god fysikk og er på både sterke, eksplosive, hurtige, utholdende, koordinerte etc. - samtidig som de er gode til å utnytte fysikken sin spesifikt i «håndballaksjoner».

Hvis det er slik at norske fotballspillere ikke matcher de beste på fysikk, ikke er like gode «atleter» som motstanderne, burde det være blant de enklere tingene å ta tak i. Særlig for spillere som holder til norsk liga, hvor kampbelastningen er langt lavere enn for de beste spillerne i de største ligaene. Så kan man spørre seg: Ligger dette på holdningene og treningsviljen til den enkelte spiller? Eller på struktur, kompetanse og kultur rundt spilleren? Eller litt av begge deler?

Jeg tror Semb er inne på noe når han mener at det «..tross mange fysiske trenere - ikke trenes nok fysikk i norske toppklubber i dag». En av mine kjepphester i treningsarbeidet er den helhetlige tilnærmingen og alt vi gjør skal kunne relateres til håndballspillet og de kravene vi møter på banen.

Det betyr for det første at vi tenker fysikk også i mye av håndballtreningen vi bedriver. For eksempel jobber vi en del med trening som har til hensikt å utvikle både de tekniske ferdighetene og den fysiske kapasiteten, og det meste vi gjør at utholdenhetstrening på høy intensitet gjør vi i håndballøvelser i hallen.

For det andre betyr det at den treningen vi driver som ikke er håndball (som er ganske mye) må ha direkte sammenheng med det vi gjør på banen. Jeg «outsourcer» ikke styrketreningen til vår fysiske trener (som forøvrig er meget dyktig). Derimot jobber vi i tett dialog og diskuterer oss frem til hva som er hensiktsmessig for å utvikle de kvalitetene vi ønsker å utvikle på banen. Litt enklere forklart: Vi driver masse trening som ikke ligner på håndball.

Men det ligger i bunn hele tiden at vi skal kunne svare på spørsmålet «hvordan gjør dette meg til en bedre håndballspiller?». Blir det for mange «eksperter» i et system og disse får leve sitt eget liv og drive trening kun med utgangspunkt i sitt fagfelt, og ikke med utgangspunkt i den idretten utøverne faktisk skal bli bedre på, så tror jeg ting vannes ut og man får ikke utviklet den «atleten» man trenger i sin konkrete idrett.

I all trening har vi, grunnleggende sett, tre parameter som vi kan påvirke og som styrer utbyttet vi får. Innhold, mengde og kvalitet. Hva gjør vi? Hvor mye gjør vi det? Og med hvilken kvalitet klarer vi å gjøre det? Det er det samme prinsippet som gjelder på mosjonsnivå som i toppidretten. Trener du uten å bli bedre gjør du enten ikke de rette tingene, eller så gjør du ikke nok av de rette tingene, eller så gjør du ikke de rette tingene med god nok kvalitet.

Argumentet som jeg ofte hører fra fotballkretser er at mye hvile og relativt sett små treningsmengder er riktig for å få den nødvendige kvaliteten på treningen. Altså, det er viktigere å utføre hver aksjon og hvert valg på trening med optimalt nivå, enn å gjøre det veldig mange ganger med litt dårligere nivå. Det er en tankegang jeg tror har noe for seg. Når du øver på det du skal gjøre i kamp er det viktig at det er så kamplikt som mulig hva kvalitet angår. Falk får ikke flere kontringsmål av å løpe kontringer på trening 2 timer i strekk uten pauser. Det vil bare før til at farten går ned og kvaliteten på teknikk og valg forringes. Derimot blir vi forhåpentligvis bedre å kontre av å trene kortere bolker med kontringsøvelser hvor hvert løp er på maksimalt tempo og spillerne klarer å utføre tingene «riktig» de fleste gangene.

Likevel tror jeg Håvard Lorentzen, bror til Branns-piller Håkon, har noen synspunkter som er verdt å lytte til i denne saken. Jeg er overbevist om at det er mulig for lagutøvere å tåle langt større treningsmengder, uten at det behøver å gå utover prinsippet om kvalitet. Ferdighetstrening hvor intensiteten er lavere og man ligger og sliper på tekniske detaljer for eksempel, koster lite for kroppen rent belastningsmessig. Er det noen begrensninger for hvor mange innsidepasninger en fotballspiller kan slå i løpet av en uke?

Således er det grepet som Rosenberg har gjort nå i høst interessant (Les her), og det underbygger vel tesen om at taket for hva norske fotballspillere tåler å trene, eventuelt hva de kan eller bør trene for å utvikle seg slik de ønsker, neppe er nådd.

Den andre type trening som jeg er sikker på det fremdeles er mulig å hente ut mye mengde på er det som vi har vært inne på tidligere i teksten, utvikling av den fysiske kapasiteten. Jeg tror det går an å gjøre mye fysisk trening som bygger oppunder de tekniske ferdighetene og som ikke nødvendigvis er så veldig «hard». Det kan for eksempel være stabilitetsøvelser for mage, rygg, hofter etc. som vi vet er viktig både for fotballspillere og håndballspillere. Eller det kan være ulike former for koordinasjonstrening - balanse, rytme, romfølelse etc.

Men jeg tenker også at man ikke skal være fullt så redd for å bli «sliten og tung» innimellom som jeg har inntrykk av at mange fotballmiljøer er. Jeg tror på å trene ganske hardt også gjennom sesongen. Ekstra farlig er det dersom unge spillere som kommer opp på A-laget havner i samme treningsregime som en 33-åring som er på hell i karrieren. De unge spillerne må fortsette å utvikle fysikken sin og tørre og trene tøft, også når det er kamperioder.

Mitt inntrykk er at fotballen i for stor grad lærer spillerne sine hvor viktig det er med hvile og restitusjon, veldig tidlig. Eller som Mikael Franzén, trener for forrige sesongs svenske mestere Alingsås, svarte på et spørsmål viktigheten av hvile og restitusjon i et intervju her om dagen: «Jag tyker folk vilar ihjäl seg. Det är et jävla vilande hela tiden.»

Så… Hvordan gjør vi det hos oss? Hvilket arbeid ligger bak når vi er klare til kamp i Holtanhallen lørdag ettermiddag? Hvordan en treningsuke i Falk ser ut varierer naturlig nok noe ut i fra hvor i sesongen vi er og hvilket kampprogram vi har. Men hvis tenker oss at vi er i en syklus med cirka en kamp i uken, og har hatt bortekamp søndag og spiller ny kamp på hjemmebane påfølgende lørdag, så vil en uke for våre A-lagsspillere se ut omtrent som det jeg skisserer under.

Søndag: Kamp. Tilbake i Horten på kvelden.

Mandag morgen: Egentrening. Restitusjon for de som har spilt ca halve kampen eller mer (30 min rolig løp + styrke etter program). De som ikke har spilt, eller spilt lite, trener litt tøffere.

Mandag ettermiddag: 1600-1800 håndballtrening. Siste 30-40 minuttene er gjerne en tøffere bolk med «håndballfysisk trening».

Tirsdag morgen: De spillerne som går på Wang har en fysisk økt (ulikt innhold for de forskjellige spillerne).

Tirsdag kveld: 1830-2030 håndballtrening. Første 40 min er fysisk trening ledet av fysioterapeuten vår (fokus på ulike styrke- og stabilitetsøvelser). Gjerne en bolk med tøff kontringstrening (høy puls).

Onsdag ettermiddag: Felles styrke/spenst-trening. Individuelle program, men vi trener i samme tidsrom.

Torsdag morgen: De som går på Horten VGS har stabilitetstrening + håndball med fokus på individuell ferdighetsutvikling.

Torsdag formiddag: En del spillere kjører en spenstøkt på formiddag (egentrening).

Torsdag kveld: 2000-2200 håndballtrening. Gjerne en bolk med fotarbeid eller sprintøvelser innlagt.

Fredag morgen: De som går på Wang har håndballtrening med fokus på individuell ferdighetsutvikling.

Fredag kveld: 1800-2000 Håndball. Hovedfokus på kampforberedelser, taktisk gjennomgang.

Lørdag: Kamp

Søndag: Restitusjonsøkt. 30-40 min rolig løp.

Den totale treningsmengden for spillerne våre varierer noe. Fra 10-12 timer per uke og opp mot 16-18. Da kommer alt av møter, studere video etc. i tillegg. De yngste trener nok aller mest, men alle trener økter utover de 5 fellesøktene vi har. Det meste av egentrening (styrkeprogrammer, spenstprogrammer etc) får spillerne formidlet rett i deres personlige kalender gjennom et elektronisk system vi bruker.

Når spillerne har trent registrerer de hva de har gjort. Dermed har vi ganske god kontroll på treningshverdagen, også det som ikke gjøres felles. De treningsprogrammene som spillerne får er også tilpasset den enkeltes utviklingsområder (disse igjen er definert gjennom samtaler mellom meg som trener og hver enkelt spiller). Noen trener for å bli sterkere, andre for å bli raskere etc..

I vår hverdag har vi noen begrensninger som gjør at vi ikke får gjort alt slik jeg kunne ønske meg i en optimal situasjon. En utfordring er halltid. Jeg skulle gjerne både hatt litt andre tider (det er i grenseland å være ferdig på trening kl 2200, hjemme 2245 og så skulle trene igjen neste morgen - for å ta et eksempel) og ikke minst mer halltid, slik at vi kunne fått øvd enda mer på det håndballspesifikke. Den andre utfordringen er totalsituasjonen i spillernes hverdag.

Med spillere som er i full jobb eller skole / studier så går det en grense for hvor mye vi klarer å trene og samtidig få utbytte av det og ikke minst være i stand til å prestere hver helg. Jeg tror ikke vi har tatt ut hele potensialet i treningsvolum med de forutsetningene vi har i dag, men jeg tror ikke vi er så veldig langt unna. Ser vi inn i glasskulen må det derfor være et klart mål for en klubb som vår, med tanke på hvor vi er i dag og hvor vi ønsker oss, at vi over tid klarer å øke inntektene våre slik at vi har mulighet til å frigjøre spillerne til mer trening på dagtid.

Skal vi klare å øke treningsmengden med veldig mye mer enn la oss si 5-10% tror jeg det krever andre rammebetingelser enn de vi har per tid. Vi skal fortsette å flytte grensene og definitivt ikke «hvile oss i hjel», men vi har også ansvar for å ta vare på spillerne våre og ha en totalbelastning for den enkelte som er forsvarlig. Toppidrett er en evig balansegang.

Har du spørsmål rundt hvordan vi tenker rundt trening og hva vi gjør for å bli enda bedre så nøl ikke med å slenge inn noe i kommentarfeltet eller på twitter!

Med vennlig hilsen
Daniel
 

Flere blogger fra Birkelund:

Birkelunds blogg #1

Birkelunds blogg #2

Birkelunds Blogg #3
 

Kommentarer til denne saken