Igjen skal saken om Gamlehorten gjestegård (GHG) opp til politisk behandling. For ett år siden førte denne saken til massive protester og mye blest i media. For en utenforstående som har fått det meste av informasjon gjennom Gjengangeren, fremstår saken enkel. Gamle Horten er regulert til det som kommunen selv ønsket da de solgte den, nemlig servering, overnatting, kultur og næring.

Med Øystein Fevang i spissen ble stedet et samlingspunkt for folk flest til fest, hygge og mange uforglemmelige konserter.

Hva som skal ha endret seg i forhold til reguleringsintensjon siden den gang er komplett umulig for meg å se utenfra. Derimot er det liten tvil om at en endring til å kunne få bygge boliger vil kunne gi de nye eierne av stedet den muligheten de ser seg best økonomisk tjent med. Omregulering til boliger vil gi de nye eierne en ikke så ubetydelig økonomisk gavepakke rett i fanget. Slik jeg har fulgt saken har jo også disse eierne vært helt åpne på at dette handler om økonomi. De ønsket på et tidligere tidspunkt ikke selge da et konkret tilbud på stedet ble lagt på bordet. Hvorfor ikke det? Mye kan tyde på at de over tid har hatt en tanke om å få gjennom dette med omregulering til boliger på stedet, og at deres planer om å drive stedet slik intensjon en gang var er lagt brakk.

Jeg har en følelse av at det kan ha vært, og er, vel tette bånd mellom noen av aktørene i denne saken, og at noen har gått langt i sin lobbyvirksomhet for å få politikerne med på sin side. Hvordan kan man best mulig ivareta habiliteten til de som skal avgjøre slike saker?

Eierne viser så vidt jeg forstår til et avslag fra Kulturarv på søknad om tiltak for å få på plass bruksendring innen dagens regulering. Dette kan fremstå som en skinnmanøver som ikke står til troende! Om man ønsker avslag, noe jeg tror eierne har kalkulert med i denne saken, er det den enkleste sak i verden å forme en søknad slik at den overhodet ikke tar hensyn til fredningsbestemmelsene. Konklusjonen er at Kulturarv må si nei.

Det er helt vanlig at eiere av fredete bygg i Norge støter på utfordringer, hvor hensyn til fredningsbestemmelsene kommer i konflikt med offentlige krav til utforming og brannsikkerhet. Men man får dette til mange andre steder, hotellvirksomhet i fredete bygg finner vi flere steder i landet. Men dette krever en sterk vilje fra eierne å få det til.

Nå er det igjen opp til politikerne å bestemme det endelige utfallet. Om det blir flertall for omregulering til boliger på GHG er det ikke bare en nitrist sak for Horten og folket som elsker denne delen av byen. Det vitner da også om en liten «politisk skandale» med et tydelig signal om at det er hensynet til eiernes private økonomi som er avgjørende. Slike politikere svikter sitt mandat. Om Hortens befolkning fikk bestemme, er jeg ganske sikker på seier for bevaring og utvikling av GHG for byens befolkning fremover.

Og til Venstres Eddy Robertsen som i GG sier at boliger er best for bevaring av Gamlehorten gjestegård. Jeg er av en helt annen oppfatning. Eiendommen vil bli minst like godt vare på ved å beholde dagens regulering. Da vil det være i drivernes interesse at stedet ser flott ut og er attraktivt for stedets gjester. Og støtteordningene for fredete bygg er gode. Risikoen for at GHG forfaller er kun til stede dersom man spekulerer i å la det forfalle. Men heller ikke det er en reell fare, da kommunen med loven i hånd kan kreve at et fredet kulturminne vedlikeholdes.

Folka bak Gamle Horten er «positivt krutt» for Horten i svært mange sammenhenger og fantastiske ressurspersoner som skaper mye bra. Akkurat i denne saken mener jeg det allikevel vil være feil å gi applaus fra scenen. Gamlehorten gjestegård bør bestå til mest mulig glede for flest mulig, ikke omgjøres til noen boliger for noen få.