Gå til sidens hovedinnhold

– Sommerkotelett med bismak . . .

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var nok mange som satte koteletten i halsen da statskanalen nå nok en gang avslørte grov mishandling av norske griser. Svinenæringens lovnader om bot og bedring siden de forrige avsløringene var tydeligvis kun tomme ord.

Det er lett å bli sint på enkeltbønder, men når de begredelige forholdene er så like fra gård til gård blir vi tvunget til å løfte blikket. Hvem er egentlig ansvarlig, og hvor lenge skal vi la det skure og gå, mens grisene lider?

Denne gangen er det Nettverk for dyrs frihet som har tatt seg inn på svinegårder, tidligere har det vært skjult kamera eller Mattilsynet som avdekket lovbrudd. Når det fremkommer alvorlige lovbrudd og dyremishandling i samme næring gang på gang, uten at noe skjer, må en stor del av ansvaret plasseres på landbruksministerens bord.

Den intensive svineproduksjonen legger et stort press på bøndene. De skal levere mye kjøtt til lavest mulig kostnad. Rammebetingelsene er satt av politikerne, og det er deres ansvar at norske bønder stilles i stand til å levere god dyrevelferd.

Uten økonomi til å oppgradere grisehusene, og med liten tid til hvert enkelt dyr, må bøndene finne nye snarveier. Rutinemessig fiksering av purker og kastrering uten bedøvelse, er to slike snarveier. Det er nå smertelig godt dokumentert at begge disse praksisene skjer, selv om regelverket ikke tillater det.

Det norske regelverket for grisehold er overmodent for en fornyelse. Dagens griser vokser seg stadig større og de norske «superpurkene» får stadig flere unger. De nåværende reglene gir ikke grisene nok plass. De har knapt nok plass til å snu seg rundt, og i hvert fall ikke til et liv som er verdt å leve. Istedenfor å gi purkene mer plass fikseres de, låses fast i en metallramme, slik at de ikke kan røre seg.

På tross av alt dette har landbruksminister Bollestad trenert arbeidet med å få på plass nye regler for svinenæringen, og lent seg på at næringen selv skal rydde opp alene. Vi har alle sett hvordan det har gått.

Nå må politikerne komme på banen og sørge for at svinenæringen får marsjordre om å forbedre velferden i produksjonen. Samtidig må de stille med finansiering slik at ordren kan etterleves. Grisebøndene får i dag kun tre prosent av de samlede overføringene til jordbruket, selv om de står for om lag en tredjedel av kjøttproduksjonen.

Uten nye tilskudd til dyrevelferdstiltak, er det fullstendig urealistisk å kreve den forbedringen som trengs.

Kommentarer til denne saken