Gå til sidens hovedinnhold

Snus eller vindmøller?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nok en gang har FrP gjort sine merklige valg. Helt fram til forhandlingene om statsbudsjettet gikk inn i sin avgjørende fase, så det ut som FrP skulle være med på å sikre kommunal vetorett mot vindturbiner som raserer norsk natur. Det var utviklet et samarbeidsprosjekt mellom FrP, Ap,SV, MDG, Sp og Rødt som skulle sikre et lokalt veto mot vindkraftutbygging. FrP sviktet imidlertid dette samarbeidsprosjektet, når de fikk en budsjettavtale med billigere snus og lavere alkoholavgifter. Mange vil nok si at dette er typisk for FrP.

Det er vokst fram en folkebevegelse langs hele kysten mot vindkraftutbygging, og den raseringen som har foregått av sårbar norsk natur. Både kommuner og lokal motstand er blitt overkjørt av det statlige byråkratiet. Det har kunnet skje ved at konsesjonsbehandlingen siden 2008 har foregått etter energiloven og ikke etter plan og bygningsloven. Et ordføreropprop som over 130 ordførere skrev under på, krevde at arealavklaring for vindkraftanlegg må skje gjennom kommunale arealplanvedtak etter plan og bygningsloven, før det gis konsesjon. Det var meget gledelig å se at Hortens ordfører, Are Karlsen, støttet dette oppropet.

Det er mindre enn et år til neste stortingsvalg. Det er mye som tyder på at kampen mot vindmøller kommer til å avgjøre stortingsvalget. Her i Vestfold har vi enda ikke blitt rammet av vindkraftutbygging. Langs hele kysten er det mange distriktsmandater som er i spill på grunn av vindkraftutbygging. Sylvi Listhaug i FrP omtalte vindkraftutbygging som noe svineri. Likevel sviktet de folk i distriktene når de bare kunne få billigere snus og lavere alkoholavgifter.

Det er tusenvis av velgere som er veldig irritert over at stortingsflertallet i vannkraftlandet Norge har sviktet vannkraften, mens de har gitt enorme subsidier til vindkraften. I 2012 ble de grønne sertifikatene eller el-sertifikatene innført. Her ligger det enorme subsidier til vindkraften. Det er strømkundene som betaler for sertifikatene ved at kraftleverandørene regner kostnadene på disse sertifikatene inn i strømprisen. Her er det en betydelig, skjult skattlegging av strømkundene.

Fra 2012 og fram til 2035 vil vindkraftverkene motta en økonomisk støtte på mellom 20 og 60 milliarder kroner. I tillegg er skattereglene veldig gunstig for et vindkraftverk. Et vindkraftverk betaler 22% skatt, mens vannkraften betaler 59%. I 2015 mens Tord Lien fra FrP var olje og energiminister, ble det vedtatt at et vindkraftverk kan avskrive sine investeringer over 5 år mens vannkraften må fordele avskrivningen over25 eller 40 år. Nå skal denne spesielle gunstige skattleggingen av vindkraftverk avvikles fra 2022.På toppen av alt har stortinget satt av en garanti på 20 milliarder til vindkraftverk som inngår direkte avtaler med en industribedrift for levering av strøm. Stortinget garanterer at vindkraftverket får betalt for all kraften den produserer.

Her er det den ene gulroten etter den andre til utenlandsk storkapital som vil investere og ødelegge norsk natur. FrP svikter nå befolkningen langs kysten som hadde håpet på et kommunalt veto mot ytterligere vindkraftutbygging. Det skal bli interessant og se hvilke konsekvenser det får for dem ved stortingsvalget i september 2021.

Børre Stabell

Kommentarer til denne saken