Svar på Odd. M Leonhardsen innlegg i Gjengangeren 6. april, og ytringene fra politikerne Cederby og Hauenschild om jordvernet i kommunen. Flott at et flertall av våre politikere lar dyrka mark på Strømtomta forbli dyrka mark. Tungtveiende samfunnsnytte der alle andre tiltak er utelukket, er den eneste tilstanden som legitimerer omdisponering av dyrka og dyrkbar mark (jordsmonnet), jf. bl.a. Fylkeskommunens veiledning til matjordplanen. Derfor alle innsigelsene på kommunens planer. Det undergraver ikke den kommunale selvråderetten, men leder kommunen inn på rett veg. La dette være et første skritt og følg Tønsberg kommunes føring (nullvisjon). Neste skritt er nedskalering av omfanget (gamle og nye arealer) av bruk av jordsmonnet i revisjonen av kommuneplanen 2022 – 2033. Natur har egenverdi.

Les Leonhardsens innlegg her

Odd M. Leonhardsen står støtt i gruppa «folk flest», og mener at et nei til Biltema på Strømtomta er «ufattelig for folk flest». Biltemas etablering på Strømtomta er ikke «tungtveiende samfunnsnytte», det bør folk flest kunne forstå. Biltema AS har ingen jordvernstrategi i sitt planverk. Vi kan ikke lenger slippe til utviklere og virksomheter som verken vil ta samfunnsansvar eller fremstår bærekraftige.

IPPC har i sin siste rapport (apr. 2022) vist at karbondeponering i jord og ivaretaking av skog og økosystem, kun overgås av tiltakene vind og solenergi i CO2-reduksjonspotensialet frem mot 2030. Vestfold har den viktigste matjorda i Norge, og verken vi eller Norge tåler tap av slike jord. Vi må fortsette å heve prinsippet ”være føre var” høyt og jordvernet fremst.

Det er vist at selv småskala-produksjon på fraksjonerte små inneklemte arealer, har stor verdi for vår matsikkerhet (selvforsyningsevnen). Krigen i Ukraina mer enn understreker en langvarig feilslått strategi, noe som nå må avbøtes raskt. De statlige myndigheter (i brev 23.03.22 til kommunen) og fylkeskommunen har i tråd med dette satt foten ned.

Poenget er at Biltema er uviktig i denne sammenheng, og de kan eventuelt få tildelt annet egnet areal, jf. Horten havn. Ved tiltak som har stor samfunnsnytte, og hvor dyrka/dyrkbar mark skal omdisponeres, må jordsmonnet benyttes videre i matproduksjon et annet egnet sted. Leonhardsen og utbyggeres siste halmstrå er avskaving av matjord for innvinning av areal annet sted. Det er villedende opportunisme.

Bedre før var en etter snar. Kommunen har ingen jordvernplan for dyrka, dyrkbar mark eller høgbonitet skogsmark. De har verken kartlagt restaurerings-potensialet eller «erstatningsarealer». Det er taust om behovet. Det er vanskelig å finne egnede områder for slik «nydyrking» fordi de beste og lettest tilgjengelige arealene allerede er dyrket. Potensielle områder er ofte dårlig arrondert, ofte besatt med skog. Komprimeringen og bearbeidingen av matjorda før og etter flytting bidrar dessuten til strukturendringer i jord. Dette er varig negativt for plantevekst, og gir lavere avlinger relativt til det opprinnelige jordsmonnet.