Gå til sidens hovedinnhold

– Skogbehandling og barkbiller

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et intervju med skogbiolog Myhre og professor Sverdrup-Thygeson torsdag 27. mai gis et skjevt bilde av årsaksforholdene rundt barkbilleangrep, antydes at skogbruket kan takke seg sjøl for skadene, og skisseres en skogbehandling som neppe er gjennomførbar i Norge anno 2021. Et godt alternativ er å fortsette med hovedtrekkene i dagens skogbehandling, følge nøye med på skogens helsetilstand og ha en god skoghygiene.

Les intervjuet med Myhre og Sverdrup-Thygeson her

Myhre og Sverdrup-Thygeson har rett i at man bør sette igjen en del barkbilledrepte trær hvis billene har forlatt trærne, fordi vi der kan ha maurbiller og andre naturlige fiender av barkbillene. Men det betyr ikke at vi bør sette igjen alle sammen, - de døde trærne utgjør også en ressurs, og et karbonlager som kan utnyttes. Det er også riktig at det har vært planta gran på furumark en del steder, og der er grana ekstra tørkeutsatt. Men dette er gamle synder som man ikke bør kritisere dagens skogbruk for.

Utover dette hevder de at man kan redusere barkbilleproblemet ved å blande flere treslag, ikke drive skogplanting, ha fleraldret skog, ha flere gamle og døde trær og unngå flatehogst. Det tiltaket blant disse som er mest aktuelt er blanding av gran og furu, og dette er også noe som skognæringen i Norge og andre land prøver ut nå i møte med klimaendringene. Men når det gjelder de andre tiltakene, så er det ikke klart at de vil gi mindre skader.

Tvert imot kan vi få mer skogskader generelt og barkbilleskader spesielt ved at flere gamle og døende trær fører til mer svekkelser knytta til rotråte og andre kroniske sykdommer, hyppigere tilfeller av hogst og tømmertransport i skogen kan føre til mer skader på røtter og bark, og hyppige og spredte toppbrekk og vindfall kan øke barkbillepopulasjonen. Men hovedproblemet likevel er at en sånn skogbehandling virker urealistisk for Norge anno 2021, ved at den vil føre til lavere produksjon, dårligere kvalitet, lavere lønnsomhet og trolig mer slitsomme, farlige og lavtlønnede arbeidsplasser i skogbruket.

Det er misvisende å antyde at barkbilleproblemet er noe skogbruket kan takke seg sjøl for. Årsaken til store barkbilleangrep er vindfall, snøbrekk og tørke. Ja, vi har mye granskog og granskog kan angripes av barkbiller, og ja, mye av den er etablert gjennom et aktivt skogbruk i mange 10-år. Men granskog er ikke unaturlig. Den har en naturlig dominans over store områder i Norge. Det skyldes at den er skyggetålende, og når trærne blir eldre utkonkurrerer den gradvis de andre og lyskrevende treslagene. En ensaldret granskog kan virke unaturlig, men også i en urørt naturskog av gran kan vi ha tregrupper eller områder hvor trærne har tilnærmet samme alder («kohorter»), fordi alle har kommet opp etter en tidligere skogskade, som storm, skogbrann eller barkbilleangrep. Vi har dessuten ingen gode alternativer til gran og furu fordi andre treslag produserer mindre, har lavere kvalitet og anvendbarhet, vanskeligere skogbehandling, lavere tømmerpris, og for bøk lengre omløpstid.

Klimaendringene gjør at vi framover bør satse mer på skoghygiene, det vil si fjerning av vindfall, toppbrekk og barkbilleangrepne trær. Dette for å forebygge mot skogskader og skogdød. Interessant og relevant i denne sammenheng er en økende konflikt mellom verneinteressene og skogbruksinteressene i områder med mye barkbilleskader i Øst- og Mellom-Europa, fordi man ikke kan ivareta skoghygienen i verneområdene, og de kan dermed bidra til skader i skogene rundt.

Skognæringen forvalter en av de største, fornybare naturressursene vi har i Norge, og den kan spille en stadig viktigere rolle framover i det grønne skiftet. Å drive skogbruk i dag er en kompleks oppgave, hvor man skal kombinere råstoffproduksjon, med hensynene til biologisk mangfold og rekreasjon, gode og trygge arbeids- og lønnsforhold for skogsarbeidere, og samtidig håndtere og tilpasse skogbehandlingen til et klima i endring i et tidsperspektiv på 50-120 år som er trærnes hogstmodenhetsalder.

Hvis man skal lansere en ny form for skogbehandling bør man ha alt dette i mente.

Kommentarer til denne saken