Reisebrev fra London: Sjømannsprest Dennis Larsen om sin hverdag

LONDON: Dennis Larsen er for tiden sjømannsprest ved Sjømannskirken i London.

LONDON: Dennis Larsen er for tiden sjømannsprest ved Sjømannskirken i London. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Når jeg på sensommeren begynte et 7 måneders engasjement som Sjømannsprest i London var det mange i Horten kommune som bekreftet sin tilknytning til Sjømannskirken; vi giftet oss der, jeg studerte i London, som sjømann var jeg ofte innom …..

DEL

MeningerMange har et forhold til Sjømannskirken og flere har sagt til meg, du må sende noen innlegg til Gjengangeren så vi kan følge med. Det er noe med tilhørigheten til den kirken vi møtte i utlandet.

Sjømannspresten forbindes ofte med skipsbesøk og en prest som viste mye omsorg og gikk den andre mil sammen med sjøfolkene. Men hvordan er det i dag? Hva er det som preger denne tjeneste i 2017 i forhold til når de første Sjømannskirkene ble bygget for over 150 år siden?

Arbeidsformen er mye den samme – å være oppsøkende på arbeidsplassen og studiestedet. Være kirke i verdens hverdag – der folk lever.

LES OGSÅ: Dennis Larsen ble ordinert til sjømannsprest i London

Jeg møtte forleden en tidligere sjømann som sa det på denne måten; for meg er sjømannsprest en hederstittel. Han la til; sjømannspresten er nærværende, han var på vår arbeidsplass og vi kom til kirken.

Sjømannskirken har fått i oppdrag av Stortinget og kirkemøte å være kirke for alle nordmenn i utlandet. I London er det 10.000 nordmenn; studenter, næringslivsfolk, barn og ungdom, turister, eldre og noen sjøfolk – men den siste gruppen er klart i mindretall. Det er den store forskjellen fra tidligere.

Noen nordmenn bor på gata, noen sitter i fengsel, andre lever i isolasjon og sliter med rus og psykiatri. De aller fleste nordmenn i London har det bra og trives i storbyen.

For alle disse menneskene skal Sjømannskirken være kirke.

Sjømannskirken lever i skjæringspunktet mellom norskdom og kristendom. Nordmenn søker kirken for å få styrket sin norske identitet. Her snakkes det norsk og her spises det vafler. Alt i trygge og hjemlige forhold.

I London står ikke hjelperne i kø når du sliter. I alle fall ikke de som snakker ditt morsmål. Men sjømannskirken er der – i beredskap 24 timer i døgnet. De første 3 månedene som sjømannsprest har en vesentlig del av arbeidet dreid seg om enkeltmennesker som trenger støtte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Næringslivet har også oppdaget Sjømannskirkens omsorgsevne. At kirken har ansatte og frivillige som med sin omsorgsevne kan være en viktig ressurs når ulykken er ute. Denne høsten har Sjømannskirken øvet sammen med norske bedrifter på hvordan takle alvorlig terrorhandlinger, noe London ikke er fremmed for. Sjømannskirken blir benyttet av næringslivet fordi bedriftene spør etter hvem har kompetanse og erfaring på å møte mennesker i krise. Det spørres etter både erfaring på religion og kultur.

Jeg har også denne høsten sett at Sjømannskirken har en viktig funksjon når det gjelder å være en arena og møteplass for ulike kulturer. De fleste barna jeg har døpt har norsk mor og en far som kommer fra et annet land. Når de kommer til Sjømannskirken for å døpe sitt barn er det to foreldre og familier med ulik kulturell bakgrunn som møtes. Sjømannskirken fungerer på den måten som en brobygger mellom kulturer.

De 11 norske konfirmantene jeg har går på 11 forskjellige internasjonale skoler. Disse ungdommene har aldri møtt hverandre før, men allerede på første samling er det iøynefallende hvor stor kompetanse de har på å bygge nettverk. Det har de vært avhengige av å lære for å trives på det nye stedet de kommer til. Mange av dem har bodd i mange land. Forrige måned hadde vi konfirmanttur til Hamburg og møtte konfirmanter fra andre Europeiske Sjømannskirker.

Så hvordan er sjømannsprest rollen i dag i 2017? Det er en helt klar dreining fra sjøfolkene mot nye grupper nordmenn. Men oppdraget er det samme og mange av oppgavene har ikke forandret seg. Dagens førstereisgutter finner vi kanskje blant studentene eller andre unge som skal prøve å orientere seg i verdensbyen London. Da kan det være godt å ha en trygg havn som alltid er tilgjengelig.

Dennis Larsen, Sjømannsprest London

Artikkeltags