– Det er vanskelig å organisere noe sånt, men mye kan ordnes ved hjelp av Facebook og jungeltelegrafen, forteller Vigdis Helmersen og Kirsten Marie Tufte, som står for mye av organiseringen i vikinglaget.

De er begge svært involverte i lagets arbeid, samt arbeidet med egne, autentiske vikingdrakter. Helmersen og Tufte viser stolt fram nålbundne hansker, som i likhet med resten av draktene aldri har sett sporet av en symaskin. Tufte legger ekstra vekt på at det skal kalles vikingdrakter, ikke kostymer.

– Du kler deg ikke ut i en bunad, vi kler oss ikke ut i vikingdrakter, sier hun.

Leid inn som konsulent

Denne sommeren blir også ekstra spesiell for vikinglaget, ettersom Borrehaugene atter en gang blir arena for et av Europas største vikingmarkeder, for første gang siden begynnelsen av pandemien. Her møtes nærmere 1.000 autentiske vikinger, uten et hint av moderne teknologi.

Danske Nille Glæsel har en tettere tilknytning til filmen enn den gjennomsnittlige vikingentusiast. Hun har nemlig jobbet som kostymekonsulent på filmen og sørget for størst mulig autentisitet i draktene brukt.

– Regissør Robert Eggers kjente hver eneste stein under produksjonen. Han er en vikingnerd, forteller Glæsel.

– Aldri mer!

Hun forteller at alle involvert i prosessen var svært opptatt av at filmen skulle ha størst mulig historisk hold. Fokuset på autentisitet får Glæsel til å si om filmen:

– Den første vikingfilmen som er laget. Resten er ren fantasy.

Glæsel endte også selv med en liten rolle som skuespiller i filmen.

– Det stresset går jeg aldri gjennom igjen, sier hun med et forsiktig smil.

Kunsten har egne regler

Blant vikingene finnes også den amerikanskfødte hortenseren Josh Rood, som kom i kontakt med resten av vikinglaget gjennom Midgardsblot og bandet hans, Nebala.

– Vikingsamfunnet er tett knyttet sammen, forteller Rood.

Med en doktorgrad i norrøn religion er også han spesielt opptatt av filmens historiske nøyaktighet.

Med slike forkunnskaper er det ofte lett å stille seg kritisk til enhver liten detalj, men Rood forteller at det å følge historiske kilder slavisk ikke alltid fører til den beste filmen.

– Det finnes rett og slett ingen historisk nøyaktighet i kunst, i kunst utfoldes og utvikles historien. Denne filmen er mye mer spennende enn den originale fortellingen, ler Rood.

Han roser likevel arbeidet til regissør Robert Eggers og hans rådgivere.

– Filmen er blitt langt mer historisk nøyaktig og interessant enn Hollywoods typiske «klisjépregede» vikinghistorier, hevder han.