Rett før skolen starter kribler det litt ekstra for de aller fleste. Hvordan blir den første skoledagen? Møter du lærere som ser deg? Kanskje er du spent på om det er noen nye lærere i år, eller du kanskje grugleder deg til første dag på ungdomsskolen eller videregående. Tro meg, lærerne gleder seg til å møte akkurat deg. Vi er til og med ganske spente vi også.

Spørsmålet mange har stilt meg i det siste er om vi ikke tenker på elevene. Til det spørsmålet svarer jeg uten tvil i mitt hjerte om at det gjør vi! Lærerne bryr seg og engasjerer seg både i skolen og fagene, men aller mest bryr de seg om elevene. Skolestart blir både tung og krevende når streiken trappes kraftig opp rett etter skolestart. Ingen liker å ramme barn og unge, men vi er klare, fordi saken er viktig. Dette er en streik om skolens framtid.

Vi streiker forbi lærerne de siste seks årene har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre yrkesgrupper i offentlig sektor. Vi streiker mot en arbeidsgiver, KS, som viser manglende vilje til å satse både på elevene og lærerne. Det er streik hvor vi roper ut vår bekymring og fortvilelse over å ha en arbeidsgiver som konsekvent snakker ned de ansatte i skolen. Det å ha en arbeidsgiver som ikke anerkjenner mindrelønnsutviklingen alle andre er enige om, er rett og slett mangel på respekt ovenfor en hel yrkesgruppe. Og sist, men ikke minst, er det en streik mot en arbeidsgiver som bagatelliserer om hvem som underviser ditt barn på skolen. Det bør gjøre alle bekymret for skolens framtid. Når KS ikke er så opptatt av de som skal undervise faktisk har pedagogisk utdanning, da må varsellampene lyse rødt både hos politikere og foresatte.

Lederen for forhandlingene i KS, Tor Arne Gangsø, hevder at han både er usikker på streikegrunnlaget til lærerne og at det ikke finnes penger til å imøtekomme lærerorganisasjonenes krav. Jeg skal utdype hvorfor Utdanningsforbundet er uenige i den påstanden. Men aller først skal vi erkjenne at økt begynnerlønn for alle ansatte i kommunen er et godt rekrutteringstiltak. Årets lønnsoppgjør prioriterte spesielt de som jobber skift. Lærere i barnehage og skole jobber ikke skift, ei heller høyt utdannede personer innenfor PPT, kultur og administrasjon og ei heller fagarbeidere i barnehage. Alle disse opplever en mindrelønnsutvikling. Det underlige er at fylkeskommunen, som har langt færre som arbeider skift, medfører årets oppgjør at de får lavere økte lønnsutgifter. Gruppa som står igjen på lønnsperrongen i fylkeskommunen er yrkesfaglærere, adjunkter og lektorer. De med lengst utdannelse og erfaring, får minst. Ganske snodig. Hadde det vært snakk om ett oppgjør, kunne det ha passert. Når det er sjette oppgjøret på rad. Da er det satt i system. KS vil ikke satse på skolen eller lærerne.

Søkertallene til barnehagelærer og lærerutdanningene er synkende. Forventet lønn gir selvsagt utslag i hvilke yrker unge velger. Barnehagelærerutdanningen gir lønnsmessig lite uttelling enn andre tilsvarende studier. Den 5-årige lærerutdanningen blir utkonkurrert av 5-årige studier innenfor privat sektor. Unge som skal velge fremtidige yrker, legger dette til grunn når de skal velge sitt framtidige yrkesvalg. Det sørgelige er at flotte, spennende og meningsfylte yrker taper når lønna for hvert år blir mer akterutseilt.

Alle barn har krav på og fortjener en trygg oppvekst og god utdannelse gjennom barnehage, grunnskole og videregående, og alle skal møte kvalifiserte lærere hele veien – hver dag. Det kan også sikre at dagens ungdom velger Bakkenteigens studietilbud i morgen. Våre politikere, uavhengig av parti, har store ambisjoner for skolen. Da må KS og politikerne forstå at kvalitet koster. Lærerne kan ikke fortsette å være lønnstapere, og lærerne kan ikke bære ansvaret for at KS undergraver hvem som underviser i norske klasserom. I skrivende stund vet vi ikke om vi blir tatt ut i streik, men vi i Utdanningsforbundet Horten kan love at vi er klare for å streike for skolens framtid. Hvis vi alle mener alvor med å satse på elevene, ja så må vi også satse på lærerne!