– Her på Midgard Vikingsenter bringer vi folket sammen, også i kjærligheten!

Det var meldingen vi fikk for noen dager siden fra markedskonsulent Maren Wegge på Midgard. Hun hadde et tips om en litt spesiell kjærlighetshistorie, som altså endte lykkelig på alle mulige måter. Heldigvis!

Det gjorde den ikke minst takket være et metallsøk i regi av Ragnar Orten Lie og hans mannskaper i fylkeskommunens kulturarv.

Mistet på Midgardsblot

Ingeborg Bessy Eek Sandengen (33) fikk en ring av mannen sin, Karstein Magnus Eek Sandengen (41), første gangen han sa han elsket henne. Det var i 2016. I 2018 var det hun som fridde til han.

Senere det året dro hun og forloveden sammen til Midgardsblot-festivalen ute på Borre. Her mistet Ingeborg kjærlighetsringen. Fortvilende nok.

Der kunne historien om den spesielle ringen ha endt. Det gjorde den ikke. Bare bli med videre nedover i denne fortellingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


Her traff hun krigeren

Som mange sikkert allerede har skjønt, så er Ingeborg og Karstein rimelig opptatt av vikingarven vår. Det er en hobby de tidvis lever fullt ut, først og fremst i sommerhalvåret. Da står vikingmarkeder, middelalderfestivaler og altså Midgardsblot på programmet.

– Ringen fikk jeg av Karstein på Gjallarstadir vikingmarked på Lillestrøm i 2016. Dette var også markedet der vi først ble kjent med hverandre.

– Vi hadde vært sammen i noen uker etter at jeg falt pladask for ham under en måneskinnstur på Prekestolen. Han holdt mest på med middelalder, jeg fortrinnsvis med det som har med vikinghistorien å gjøre. Da var en ring inspirert av et funn fra 1200-tallet en passende mellomting.

– Året etterpå klarte jeg å miste ringen under oppriggingen av metalfestivalen Midgardsblot på Borre. Alle holdt utkikk og hjalp til med å lete etter den. Resultatløst! Jeg var fortvilet, men prøvde å være pragmatisk som mulig, vi hadde jo tross alt en vikingcamp som måtte bygges og ordnes på best mulig måte.

Ringen var borte og etter hvert glemt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


Sagaen om ringen fortsetter

Samtidig ble Bessy mer og mer forelsket i den rødhårede krigeren sin. Hun begynte å legge planer om å overraske ham skikkelig. Med eller uten ring.

– Med hjelp av en gode venn i Stavanger fikk jeg juli 2018 lurt med meg Karstein opp på Prekestolen igjen. Der og da spurte jeg om han ville ha min hånd.

Det ville han!

Da starter også planleggingen av bryllupet. Fortsatt uten ringen.

Kjærligheten til Kroa er stor og ærlig, bare hør på disse gutta

– Så fikk jeg høre at folka, som blant annet ryddet opp etter Midgardsblot, også benyttet seg av metallsøking. Da fattet jeg nytt håp. Kanskje vi kan finne ringen likevel, sier Bessy.

Hun spurte seg litt rundt for å finne ut hvem hun skulle kontakte om et slikt søk, og ble henvist til arkeolog Ragnar Orten Lie i Kulturarv.

– Jeg trodde nok det kanskje var et skudd i blinde, men sendte likevel en mail til Orten Lie og forklarte hva jeg hadde mistet. Jeg beskrev ringens utseende og sånn omtrentlig hvor jeg hadde mistet den. Så var det bare å vente og håpe da...

(Artikkelen fortsetter under bildet)


Bommet litt første gang

Etter hver festival, hvert marked og camp, kommer Vestfold og Telemarks fylkeskommune inn og klargjør og rydder området for alt fra teltstenger og ølkorker til potensielle ekte arkeologiske funn.

– Etter rydding og søk lager vi også en nokså detaljert rapport, sier Ragnar Orten Lie til Gjengangeren.

– Her beskriver vi funn av kulturminner vi må vite om, og ikke minst; en masse ting som vi bare må få bort fra området. Det kan være mye forskjellig, det sånt folk ofte mister er smykker og mynter. Det gjorde vikingene også.

– Det er ikke uvanlig at historisk inspirerte markeder, fester og festivaler finner sted i nærheten av oldtidas kulturminner. Som ute på Midgard. Økt kunnskap om hvilke gjenstander, særlig i form av replikaer, som blir liggende igjen etter slike arrangement, regner vi med kan ha merverdi for alle som sitter med den utfordrende oppgaven det er å være forvaltningsmyndighet for slike områder.

– Men det var denne ringen, da?

– Den gikk vi nok forbi under oppryddingen første gang. Men året etter var det full klaff. Da visste vi også hva vi lette etter, og omtrent hvor vi burde lete, forteller Orten Lie, som nokså umiddelbart tok kontakt med Bessy og Karstein.

– Jeg tror de var ganske glade for den beskjeden, ja, smiler Ragnar Orten Lie.

Rakk bryllupet

– Det var helt utrolig. Tenk, bare halvannen uke før vi faktisk skulle gifte oss var ringen funnet igjen.

– Det føltes nesten helt uvirkelig, forklarer Bessy til Gjengangeren.

Midt opp i en travel og hektisk siste innspurt-periode, klarte de også å få ringen fram til paret som til vanlig bor på Hvalstad I Asker.

– Akkurat i tide før seremonien vi hadde i Lillestrøm, på 10-årsjubileet for markedet der vi en gang i tida ble kjent med hverandre.

Lillestrøm eller Asker, hvor var det egentlig dere ble mann og kone?

– Vel, vi tok det like godt i to runder. Den juridiske biten ble gjort på rådhuset i Asker. Dagen etter var det full fart og bryllup på vikingvis på Gjallarstadir vikingmarked på Lillestrøm, oppklarer Karstein Magnus Eek Sandengen.

– Sånn ville vi ha det. Nå var ringen også med oss!


Metallsøk

Bruk av metallsøker er en viktig metode i en del arkeologisk arbeid. Men det er viktig at de som bruker dem, kjenner reglene. Grunneiere har også rettigheter når det blir gjort funn.

Metallsøking som hobby har vokst enormt de siste årene. Som metallsøker får du masse frisk luft, god mosjon og spennende øyeblikk.

Metallsøkere kan finne historiske gjenstander som tilhører staten, disse er såkalt innleveringspliktige og skal leveres til kulturminnemyndighetene.

I Vestfold og Telemark betyr dette at gjenstanden skal leveres til kulturarv for registrering, de sender så funnene videre til kulturhistorisk museum.

Dette gjelder alle gjenstander eldre enn 1537 (Reformasjonen) og mynter eldre enn 1650.

Riksantikvaren har laget retningslinjer som du må følge for å unngå å skade kulturminnene, og for en ryddig behandling av oldsaker.

Kulturhistorisk museum har laget en mal på hvordan alt gjøres helt riktig.

Kilde: Vestfold og Telemark fylkeskommune