Ja, endelig er det hersens valget over, så nå går det an for vårs vanlige folk å sleppe tel og bli hørt og ikke minst lest i avisspaltene igjen. Nå ær det slutt på løfter om gull og grønne skævver og enkeltrom og sjølsmørt mat på sykehjem og omsorgsboliger med alle rettigheter. Alle veit jo at det blir for dyrt - til og med de såkalte politikera veit det, men løfter må dem jo ha for å bli valgt.

Men det ær minst ei hake ved detta valget, om ikke flere, ja kanskje mengder av dobbelthaker: Ær'em te å stole på, dem som blir valgt? De siste åra har jo nyhetene nesten daglig vært sævvsa ner med avsløringær av politikeranes gjøren og laden som ligger litt på sia av det dem er valgt for å gjørra. Ja man kan si at dem har hatt det så travelt at dem har hatt mindre tel å ta seg av saker som gjelder vanlige folk, dem nederst ved bordet så og si. For aldri har vel vi blitt utsatt for priseær og renter i ureint trav og galopp som nå. Det er jo helt opplagt at viktige ting må bli satt tel sia når de enkle, valgte blir opptatt med å fordele inhabilitet, pendle mellom egen bolig og gutterom, handle profittable våpenaksjer og lakselott, krydre seg med litt pikant sex og sprade rundt og se verden gjennom lekre solbriller, de har hatt det så travelt at de ikke engang har tid tel å protestere mot at møkkete våpen sendes inn på søppeldynga i Ukraina. Og ennå vaier vindmøllene på Fosen...

Sjøl ær jeg mest habil på litt gitar, sang og tekstutvikling, kjøper egne solbriller og betaler skatter og avdrag med renter. Rappa brylkrem på Koppær'n i gamledaar, men er blitt straffa siden med blank skalle. Åkæi, jæ har inhabila to personer inn i et styre i ei forening, men det ær jo nærmast som veldedighet å regne. Kona har dessuten to aksjer i Klassekampen uten at det værken gir profitt eller oppslag på Dagsnytt 18. Det er derfor jeg med lett hjerte, uskyldig blikk og rein samvittighet kan innrømme at jeg, for første gang og uten anger, har stemt blankt!