Gå til sidens hovedinnhold

– Prøver å lære kunsten å gå . . .

Dagens øvelse i alpin-VM avlyst. Ute er himmelen blå og sola varmer. Kvikksølvet på graderstokken har krøpet helt opp mot nullpunktet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kanskje på tide å få gjort noe med den dårlige samvittigheten, kanskje på tide å få gjort noe med femårsplanen for skigåing før jeg må begynne på en ny. Utstyret har ligget klart i garasjen i snart fem år.

Det tar sin tid å finne fram ski, staver, sko, smøring og klær. Så var det disse nymotens bindingene, hvordan får man skoene fast på dem når det ikke er de gode gamle rottefellabindingene, de som så ut som rottefeller. Er det ikke lenger forskjell på høyre og venstre ski?

Mulig jeg som alle andre ble født med ski på beina, men etter at de ble tatt av for en drøy mannsalder siden har jeg sakte men sikkert nærmet meg flertallet av verdens befolkning. Så hvorfor, i dobbel forstand, tørke støv av både ski og eventuelle rester av skiferdigheter? Kanskje til og med ta livet av gleden ved å se ski på TV. Men har man en plan får man, som Egon Olsen, gjennomføre den.

Startet på flatmark, og selv ikke det var bare-bare. Herre over egne ski skulle vel være en menneskerett, men ikke for meg. De levde sitt eget liv langt der nede, og mens eieren har blitt stadig breiere må de ha gått motsatt vei. De gjorde alt de kunne for å få meg over ende. Kjemper man imot er det bare enda lettere å havne i ustabilt sideleie eller rett på rattata, så man prøver å følge skia, og i følge ekspertkommentatoren i alpin er nettopp det det eneste rette.

Fikk etterhvert delvis kontroll på ski, armer og bein, men synkront ville det ikke bli, mere kaosialt vil jeg si. Har sett folk stake seg gjennom nitti kilometer i Vasaloppet, og da slipper man å tenke på at når høyre ski går framover går venstre stav bakover og motsatt.

Jeg valgte å kaste meg over stavene og skyve ifra. Arme teufel, og det har ingenting med armstyrke å gjøre. Men hvor har det forresten blitt av armstyrken? Selv en liten bakke ble en utfordring mellom å komme seg opp eller rykke tilbake til start.

For å gjøre en lang, i tid, skitur kort så kom jeg meg tilbake til godstolen uten varige mèn og noen erfaringer rikere, såpass rikere at det kanskje muligens ikke helt umulig kan bli en tur til. Kanskje til og med i år.

Eller skal jeg heller vente på at det snart dukker opp el-ski.

Kommentarer til denne saken