Kampene om velgerne er i full gang. Om under en måned skal det avgjøres hvem som blir vår neste ordfører. Trolig står det mellom Høyres Natalie Hermanstad og Arbeiderpartiets Christina Bratli.
Uansett hvem av dem det blir, så vil vinneren bli sittende med store utfordringer.
Årsaken er vedtaket de gjorde før jul i fjor. Nær samtlige partier ble da enige om et budsjettforlik for 2023. I tillegg vedtok de en økonomiplan for perioden 2023 til 2026.
Vedtakene ble gjort med utgangspunkt i trange rammer. Det ble ikke bedre av at lysten til å øke inntektene (eiendomsskatt) eller kutte utgifter (nedleggelser) var nærmest fraværende.
Dermed ble Horten sittende med et problem. Eller kanskje bør vi si to.
Det første er at det er pumpet store beløp inn i økonomiplanen for å få regnestykkene til å gå opp. Penger ble tatt fra det såkalte disposisjonsfondet. I praksis betyr dette at politikerne har brukt kommunens sparegris for å løse budsjettproblemene. I alt har de vedtatt å bruke 93,4 millioner kroner av fondet som i dag er på litt over 200 millioner kroner.
Det andre problemet kan vise seg å bli vel så stort. For å redde økonomiplanen har politikerne vedtatt at det skal spares 134,4 millioner kroner. De har pekt på hvilke kommunalområder det bør kuttes i, men har i forsvinnende liten grad sagt hva det er som skal kuttes. På rådhuset betegnes derfor innsparingene med det ganske treffende begrepet «uspesifiserte innsparinger».
I administrasjonen frykter de nå at kombinasjonen svært høy kommunegjeld og betydelig bruk av sparepenger kan bringe oss inn i et økonomisk uføre. De frykter også at det blir vanskelig å finne fram til innsparinger som politikerne vil akseptere, rett og slett fordi KOSTRA-tallene viser at det allerede drives ganske effektivt og at det mange steder allerede er skåret helt inn til beinet.
Bruk av sparepenger og uspesifiserte innsparinger kan derfor i praksis vise seg å bli to store budsjettbomber for politikerne. Ikke minst vil det skape problemer for den kommende ordføreren – uavhengig av hvilken farge hun representerer.
For hvor ønsker egentlig de to store partiene å kutte for å finne dekning for sine ganske rause valgkampprogram?
Litt forenklet kan det sammenfattes slik:
Høyre har i tillegg til eiendomssalg først og fremst pekt på skolestrukturen. Partiet ønsker å legge ned Lillås skole og slå sammen ungdomsskolene Orerønningen og Holtan. I sum er dette likevel neppe nok til å redde økonomiplanen, og det er også en fare for at det vil gjøre kommunen mindre attraktiv for nye (skattedyktige) innbyggere.
Arbeiderpartiet har vært enda mer ordknappe. De vil selge noen eiendommer (men har ikke sagt hvilke), og har for øvrig framholdt at løsningen ligger i fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og effektivitet.
Fine fyndord, alle sammen, men som tastetrykk på en kalkulator gir de ikke nødvendigvis svarene man ønsker seg.
Politikerne la en million på bordet – nå er rapporten her
Og nå har de altså i tillegg fått den ferske PWC-rapporten i hus - med en konklusjon om at det er lite å hente på privatisering av offentlige tjenester i Horten.
Man kan få hodepine av mindre.
Rapport om konkurranseutsetting i Horten kommune