Gå til sidens hovedinnhold

Phillis (Alf Bjarne) Olsen. Utallige gode minner.

De som så fallet, trodde han var død. Men, som et under, reiste han seg rett opp - og - begynte å rulle seg en røyk.

Phillis het egentlig Alf Bjarne, men det var det få som visste. Han ble kalt Lillegutt av familien og Phillis blant venner.

Oppveksten var på Tveiten som nr. 6 av en søskenflokk på 8. Foreldrene het Alfhild og Bjarne, to gode mennesker som mange kan huske fortsatt.

Når vi var på besøk hos Phillis, fikk vi alle kjenne "Alfhild-klemmen" - som Philllis kalte det. Det var ikke vanlig å klemme på den tiden, men av Alfhild fikk vi alle en real bjørneklem.

Vannet var Phillis' rette element. Helt fra barndommen av hvor badebuksa alltid lå parat under sykkelsetet, til campingliv på Gjeving ved Tvedestrand og etterhvert båtliv, hvor Mølen var yndlingshavna.

Som ungdom var en fryd å se han ta "rennærsfart" lik selveste Hulken før han føyk ut fra bryggekanten i et høyt og luftig svalestup.

Denne ferdigheten hjalp han antagelig da han overlevde et fall i dokka på Verven. En gangbro var ikke sikret, slik at han plutselig stupte - med hodet først - mot betongdekket 11 meter nederfor. Han rakk å vri hodet unna i siste sekund slik at en robust skulder dempet det meste av den store fallkraften.

De som så fallet, trodde han var død. Men, som et under, reiste han seg rett opp - og - begynte å rulle seg en røyk! Motvillig la han seg på båre og ble kjørt til sykehuset. Dagen etter ble han utskrevet - erklært 100% i orden!

På Tveiten på 60-tallet, var vi noen ungdommer som likte å komme sammen. Vi delte særlig gleden over den tids rivende utvikling innen musikk. Det ble mange fine felles opplevelser av den magien som rant ut fra høytaleren, og som krøyp inn i øregangene på oss unge og fengslet og trollbandt oss. Vi sang og spilte selv, også, og det var særlig Phillis, hans søster Kjersti og jeg som slo an tonen.

Ja, vi tre fant tonen den gang - og den skulle vare i mange år. Fordi Kjersti og jeg ble gift, og Phillis og jeg ble svogre i tillegg til vennskapet. Phillis ble gift med Tulla som også var med i samme flokken. Det ble mange år med masse samvær, masse latter, sang og musikk.

Phillis var et en naturlig midtpunkt hvorhen han var, med utrolige vitser, morsomme historier, raske replikker og rungende latter. Elsker musikk og hadde flott stemme selv. Et av glansnummerne var imitasjonen av Cornelius Vresvjiks "Cecilia Lind".

Da jeg ble enkemann for 20 år siden, var han den første til å stille opp. Hjelpsom og varm som alltid.

Jeg setter kjempestor pris på de årene vi hadde sammen, som svogre og venner. Utallige gode minner.

Tankene går nå til Tulla. Og barna. Barnebarn. Samt til hans fine søsken som var 8, men nå er 6.

Takknemlig hilsen

Øivind Jørgensen

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.