Vår beste og kjæreste venn, Per Bredesen, er gått bort.

Jeg kjente Per helt fra skoledagene, og husker at om du ville snakke med han, så gikk du bare ned til fotballbanen i Lystlunden. Der var han og trente, enten alene eller sammen med noen andre. Han trente fotball nærmest til alle døgnets tider, helt fra han bare guttungen.

Det lå et utrolig stort arbeide og en enorm interesse bak hans kjempestore fotballkarriere.

Etter hvert kom han – veldig ung – inn på Ørns A-lag, og siden, fortsatt ung, på landslaget.

Ung var han også da han dro til Italia. Der spilte han på Milan, Lazio, Udinese, Messina og Bari. Han ble italiensk mester med Milan. Ingen andre nordmenn har opplevd lignende, tror jeg. Et år ble han også utnevnt til Årets Spiller i Italia. Det var stort!

Etter at Italia-perioden var over og familien Bredesen hadde flyttet hjem, ble det slik at Pers kone Ruth og min kone Gunn, jobbet på samme arbeidsplass. De ble gode venner. I 1968 fikk Ruth overtalt oss til å dra med dem på ferie til Italia. Fire voksne og fire barn kjørte gjennom Europa til Romas badeby Ostia, det antikke Romas havneby.

Etter hvert ferierte vi sammen utallige ganger i Italia. Vi reiste med bil og campingvogn og besøkte mange steder. Det var på disse turene vi skjønte hvor uhyre populær Per var i Italia.

Han ble gjenkjent av unge og gamle i både storbyer og på landsbygda. Ikke så sjeldent, når han ble gjenkjent da vi besøkte en bar eller restaurant, fikk vi gratis servering.

En gang som Ruth, Per, Gunn og jeg ruslet langs hovedgata i Udine, var det en mann som ropte på Per. Han eide Piccolo Bar, dette var stambaren til fotballaget i Udine da Per spilte der. Han ba oss inn. Det var stor gjensynsglede. Bareieren ringte hjem og fikk kona og datteren til å komme, her skulle det feires!

Alle som kom innom baren mens vi var der fikk gratis servering. Helt utrolig. Det er helt umulig å forstå hvor populær Per var i Italia.

Per var en god og snill familiemann, han var blid og skøyeraktig og likte å fortelle en god vits – som han hadde mange av. Selv da han ble plaget av sykdom var han blid og hyggelig og glad for å se oss.

Han var vår beste venn!

Våre tanker går til Ruth og familien.

Vi lyser fred over Per Bredesens minne.