Gå til sidens hovedinnhold

– Pasienter og deres pårørende må få stor innflytelse over innredning av pasientrom

Sykehjem er, som betegnelsen sier, et hjem for syke.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Landets små og store kommuner har en vanskelig oppgave i sitt ansvar med å drifte institusjoner som både skal utformes som gode trygge hjem samtidig som de tilbyr medisinsk behandling og avansert pleie.

Denne problemstillingen er det for lite fokus på i samfunnsdebatten om god eldreomsorg. Landets sykehjem er kvinnedominerte arbeidsplasser og 70 pst av alle sykehjemsbeboere er kvinner. KrF som alltid har vært opptatt av feministisk politikk velger derfor i år å sette søkelyset på sykehjem som hjem i forbindelse med markering av kvinnedagen 8. mars.

Heldigvis har samhandlingsreformen ført til flere medisinske undersøkelser og behandlinger på sykehjemmene, i stedet for på sykehuset. Det er en markant kvalitetsforbedring for den norske eldreomsorgen at skrøpelige eldre kan motta medisinsk undersøkelse og behandling i eget hjem. Det har stor betydning for mange eldres livskvalitet. Dette er vi stolte av å ha jobbet frem blant annet igjennom verdighetsgarantien for eldre.

En viktig forutsetning for at dette skal fungere er at sykehjemmene har tilstrekkelig legetjenester og sykepleietjenester med høy kompetanse på geriatri, demens og annen alderspsykiatri. Prinsippene om å gi kommunen mer ansvar for medisinsk undersøkelse og behandling må videreutvikles. Det må satses mer fra statlig hold på lønn, status, geriatrisk videreutdanning av helsepersonell og geriatrisk spesialisering av leger.

Men la oss holde fokuset på hjemmet til de syke: Mange sykehjemsbeboere har som følge av sykdom omfattende fysisk funksjonssvikt som krever hjelpemidler og fysisk tilrettelagte bo- og oppholdsrom. Det setter krav til plass og fysisk utforming rundt den enkelte beboer. Det er også estetisk utfordrende med store tunge forflytningshjelpemidler i metall og plast som skal være lett tilgjengelig for pleierne.

Disse sammen med rullatorer, rullestoler og noen ganger svært slitte praktiske institusjonsmøbler har tendens til å prege det fysiske miljøet på dagens institusjoner.

KrF mener at dette er lite forenlig med at dette også er et hjem. Fysisk utforming er helt vesentlig i omsorgen for personer med demens både for å unngå konflikter mellom pasienter, og for at personer med kognitiv svikt skal kunne bevege seg fritt uten å møte stengte dører eller bli fotfulgt av personalet. På denne kvinnedagen stiller vi derfor spørsmål om tradisjonelle sykehjem kan ha utspilt sin rolle, og at det må vurderes å opprette andre alternative boformer for syke eldre.

I det minste må bygg beregnet for å ivareta syke eldre i større grad planlegges og bygges i tråd med helsefaglig anbefalinger. Hensyn til brukergruppen bygget er beregnet for må prioriteres høyere, i kombinasjon med estetiske hensyn, og fleksibilitet som gjør det mulig å sette personlig preg på boenhetene.

Et hjem kjennetegnes blant annet ved psykiske og emosjonelle kvaliteter som: trygghet, nærhet, tilhørighet, mennesker som kjenner og er oppriktig glad i en. Det må derfor legges til rette for å imøtekomme beboernes behov for tett og nært samvær med egen familie og da særlig ektefelle. I tilfeller der den ene ektefellen har større pleiebehov og må ivaretas på sykehjem mener vi at det må legges til rette for fleksible samvær slik at samlivet kan fortsette om enn i andre former.

Et hjem er naturlig preget av identitet, personlighet og interesser hos den som bor der. Pasienter og deres pårørende må få stor innflytelse over innredning av pasientrom.

I mange situasjoner må beboernes behov for trygghet og nærhet ivaretas av pleierne og det forutsetter dedikasjon, stabilitet og særegen kompetanse hos sykehjemmets medarbeider. Derfor er det opplagt at man må ta vare på de som arbeider her. Heltidskultur skaper dedikerte og stabile medarbeidere og må i større grad bli et statlig ansvar. Men i tillegg til dette må det må utvikles videreutdanninger og masterutdanninger mer målrettet mot helsepersonell i eldreomsorgen og da særlig med tanke på institusjonsansatte.

Det som gir den enkelte frihet er muligheten for håp og søke svar på eksistensielle spørsmål. De fleste sykehjemsbeboere befinne seg i siste livsfase preget av sykdom, og stor smerte både blant beboerne og deres pårørende.

KrF mener at de erfaringene kirken og diakonale tjenester har for mennesker i krise i samfunnet generelt, er viktig å ta vare på. Slike tilbud som fra kirken, og andre tros- og livssynsorganisasjoner må i større grad gjøres tilgjengelig for våre sykehjemsbeboere.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.