Gå til sidens hovedinnhold

Pårørende er en verdifull ressurs i eldreomsorgen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Velferdsstaten er helt avhengig av pårørendes omsorgsinnsats. Mange pårørende opplever omsorgsoppgaven som svært meningsfylt, mens andre forteller om liten støtte og hjelp i rollen, og blir derfor syke selv. Gjennom prosjektet «HEIME» er forskere ved Universitetet i Sørøst- Norge på campus Vestfold og ansatte i Horten kommune spesielt opptatt av hvordan den hjemmeboende og de pårørende kan få flere gode dager hjemme.

Pårørende omtales av forskere som velferdsstatens bærebjelker. Uten pårørende stopper Helse- Norge. De bidrar med over 130 000 årsverk inn i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er like mange årsverk som det er ansatte. Pårørende yter med andre ord en betydelig innsats til glede for pasienter, seg selv og andre i familien, men også til glede for samfunnet. Særlig gjelder dette pårørende til syke eldre som er hjemmeboende.

Pårørende blir en informasjonssentral
«Pårørende gjør alt mulig for sine», sa en sykepleier i hjemmesykepleien til oss en gang. Det er helt sant. Og for mange er det en selvfølgelighet som følger med rollen som ektefelle eller barn. Pårørende gjør praktiske oppgaver, steller og pleier, følger til sykehus og lege, har ansvar for medisiner, økonomi, hus og hjem. De koordinerer og fungerer som en informasjonssentral mellom instanser, hjelpere og pasient og familie. Så hvordan er det egentlig å stå i rollen som pårørende til syke eldre som er hjemmeboende?

Anerkjennelse og støtte
Beregninger anslår at ca. 800.000 mennesker er pårørende til enhver tid. Kompleksiteten er stor og behovene er forskjellige. Samtidig er det noen klare fellestrekk.De som får anerkjennelse og opplever støtte av helsearbeidere og egen familie opplever mindre byrde, og de har mer energi og kraft til å stå i rollen som omsorgsgiver.

Pårørendes behov og rettigheter har ikke vært prioritert på den politiske dagsordren før de siste årene. Lovverk som sikrer avlastningstiltak til de med særlig tyngende omsorgsoppgaver, og regjeringens pårørendestrategi fra 2020 med påfølgende handlingsplan er en god begynnelse, men det er behov for ytterligere kunnskap om hva som hjelper pårørende til å mestre daglige utfordringer.

Mye tyder på at pårørendes innsats vil være betydelig og nødvendig også i årene som kommer. For det første er det et politisk mål at folk skal få bo hjemme så lenge som mulig. Flere undersøkelser viser også at befolkningen opplever at «borte er bra – men hjemme er best». For det andre er velferdsstaten ikke levedyktig uten at pårørende og andre frivillige yter tjenester. Skal vi opprettholde dagens tjenestenivå er vi helt avhengig av en balanse mellom egen, familiens, frivillige og det offentliges innsats. For det tredje ønsker og vil mange pårørende bidra for sin egen del og for pasienten sin del.

Må ta pårørende på alvor
Alle ønsker en eldreomsorg som gjør det mulig med mange gode dager hjemme, både for pårørende og hjelpetrengende. Mangfoldet er stort og behovene tilsvarende. Så hva skal til for å styrke pårørende som på ulike måter yter omsorg til sine kjære?

Som en del av «HEIME» prosjektet inviterer forskergruppa USN Eldreforsk» på Universitetet i Sørøst-Norge til campus Drammen, Papirbredden 1, for å ha «Kjøkkenbordsamtaler» lørdag 25. september kl. 12.00-15.00.

Et av spørsmålene vi ønsker å reflektere over er hvordan det er å være pårørende i eget hjem. Vi vil gjerne snakke med pårørende om deres erfaringer, og hvordan vi sammen kan få til flere gode dager hjemme.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.