Alle vet at østers er en delikatesse på matbordet, men få nordmenn har faktisk smakt det. I hvert fall gjelder det kundene til Meny i Åsgårdstrand, ifølge Hans-Christian Auensens uformelle spørreundersøkelse.

Kjøpmannen tar denne helgen inn 500 østers han vil overtale sine mest dristige kunder å smake på.

Gjør butikk av østers

Selv om fjorden nå har fått den uønskede inntrengeren i hopetall, har den stort sett fått ligge i fred. Helt til eier og daglig leder i sjømatleverandøren Sunnhordland Havbruk, Trond Sveen, fikk fylkesmannens tillatelse til å høste østers ved Ildverket i Færder nasjonalpark. Vestfold blir med det pilotfylke på bruk av østers.

Stillehavsøstersen fra Færder nasjonalpark blir nå blant annet servert på fire av fem restauranter med Michelin-stjerne i Norge, men ikke bare der.

I Norge er omsetningen på stillehavsøsters på rundt 5–600.000 stykk per år og nå har altså Meny i Åsgårdstrand kastet seg på østersbølgen.

Mange muligheter

– Østers er kjempegodt, og sunt. Jeg foretrekker den uten sitron og tabasko, men smaken er jo forskjellig, sier Hans Christian Auensen til en litt avventende kunde. Karl Johan Allum har som de fleste andre, aldri latt muslingen passere sin gane. Ikke trodde han det kom til å skje heller.

 

Østersen kan tilberedes på mange måter. Den kan grilles, stekes, kokes eller som Auensen fortrekker; skylle den ned rå, uten noen smakstilsettinger.

Stillehavsøsters

Østers er en samlebetegnelse på flere forskjellige grupper av muslinger som vokser hovedsakelig i brakk- og saltvann.

Stillehavsøsters, også kalt japansk østers, gigasøsters og dyphavsøsters, er en art østers som forekommer naturlig i den nordlige delen av Stillehavet fra Japan til Beringstredet. 

Arten har blitt flytta til andre havområder for å bli dyrka der, og har mange steder etablert seg utafor anlegga. Produksjonen av stillehavsøsters i verden har økt enormt, og dreier seg om flere millioner tonn.

I den sørlige delen av Nordjøen har det oppstått skjellbanker av stillehavsøsters som forandrer det naturlige økosystemet.

Arten ble funnet for første gang i Norge i  1980 utafor Kragerø.

Fra 2007 er den svartelistede arten blitt observert flere steder i Oslofjorden og langs kysten av Sørlandet og nordover til Hordaland.

Stillehavsøsters kan bli fra 8 til opptil 40 cm. Den skiller seg fra vanlig østers (Ostrea edulis) ved formen og strukturen på skallet. Kilde: Wikipedia

Allum lot seg overtale, tar sats og skyller den levende muslingen ned. Kunden kom fra det med livet i behold, men å beskrive smaken med rene ord etterpå var ikke så enkelt. Den gled ned så fort.

En uønsket gjest

– Dette kan du spise med god samvittighet. Ved å spise østers, bidrar du til å redusere bestanden av den uønskede gjesten i fjorden vår, misjonerer Auensen.

Stillehavsøstersen kan plukkes langs våre strender. Auensen anbefaler stranden nedenfor Kyststien, men en må selvsagt, som med blåskjell, undersøke om de kan spises.

Fant ingen perler

– Du har åpnet noen østers i dag. Har du funnet perler?

– Nei. Ingen perler. Disse østersene er for unge til at de har rukket å danne perler. Men det kommer nok når de blir eldre og større, sier Auensen.