Blått, brunt og Lace Dancing

Falk trakk sitt A-lag. Man kan bli nostalgisk av mindre.

DEL

MeningerJeg var blå, men heltene var brune. Arvid Pedersen. Håkon Preus. Brødrene Madsen, Raastad og Riisnæs. Morten Kihle. 

Vi som spilte for Falk, fikk egentlig aldri være ballgutter for Ørn. Men jeg var det. Sånn uoffisielt. Jeg hang uansett nær indre bane borte ved Klokkesvingen. Og derfor tok jeg gjerne uansett jobben når den var ledig. Foreksempel under sommerkampene i Preus Foto Cup, da mossekråkene og andre storlag kom på besøk i Lystlunden.

Ørn-spillerne var store lokale profiler. De kjørte rundt i sponsa biler og hadde spillemøtene på Grand Hotel. De hadde lange lokker, korte shortser, og navn som fant veien inn i Glenn Tharaldsens tekstunivers. Trubaduren som tryllet fram evindelige slagere. "Ørn-gutt, hei", "Brun gutt er i slag", "Ørnane det er laget for meg".

En periode på 90-tallet herjet de blå på gressmatter hver lørdag ettermiddag, bare for å skape enda litt mer rabalder på Lace Dancing senere samme kveld

Det gikk mange år før jeg så en A-kamp for egen klubb. Ikke før Jan Sramek hadde skyti laget litt oppover i divisjonene, og John "Kula" fikk slippe til med de store gutta.

LES OGSÅ: «Det er bare sånn passe gøy at det er gutter her. De skal være morsomme hele tida, liksom»

Etter noen få videregående skoleår i Oslo, returnerte jeg til Horten bare for å finne lokalfotballen litt snudd på hodet. Falk hadde rykket opp til 2.divisjon under Bjørn Odmar Andersens ledelse. Der banket de lag som Odd, med en ung Tommy Svindal Larsen, hele 6-0. Anders Fægri overtok trenervervet i ett år, og ut av røyken etter han kom Ørn-legenden Per Erik Kompalla - som tirret sine gamle brune venner med å holde Falk ubeseiret i lokaloppgjør sesong etter sesong.

For Kompalla likte ikke å tape. Noe jeg fikk se på nært hold. Og som ble bekreftet hver gang han innimellom trakk på seg et stort gutteglis og trang vest for å delta på spilløvelsene under Falk-treninger. Bare for å like etterpå sutrende være på vei mot garderoben i protest etter en krangel om HELE ballen virkelig var over linja. 

Kompalla arvet et godt lag - puslet sammen med mange brikker fra Borre, Åsgårdstrand og resten av Tønsberg-regionen. En periode på 90-tallet herjet de blå på gressmatter hver lørdag ettermiddag, bare for å skape enda litt mer rabalder på Lace Dancing senere samme kveld. Opprykk til 1.divisjon med lange reiser og søndagskamper var aldri noen målsetning, kan du forstå.

LES OGSÅ: Falk trekker laget i 4. divisjon: – Forferdelig at ingen lenger gidder

Den moroa tok omsider slutt, men klubben har i årene etterpå kjempet seg gjennom problemene med rekruttering og holdt seg unna krasjlanding. Men flere enn meg har blitt nostalgiske av å se de blå slite med flyvedyktigheten.

"Hva har skjedd med Falks A-lag?"

Spørsmålet kom fra en fotballentusiast på klubbens forum, etter et av mange store tap i 4.divisjon sist høst. Velment nok. Men det ble nok tolket mer å komme fra øverste balkong i Muppet Show, og førte til lange og hårsåre svar fra A-lagets trener - før tråden på klubbens digitale forum ble stengt av administrator. 

LES OGSÅ: Vegards gjeng fikk ny status da Falk trakk A-laget: – Vi er opptatt av kameratskap og moro

Noen uker etterpå ble det klart at Falk trakk sitt lag. Men helt ribbet er fotballklubben ikke. Vegard Kristoffersen har litt i skyggene drevet et rekruttlag som nå brått er blåtrøyenes flaggskip. Han er lett å heie på. Og skulle han mangle en litt forvokst og nostalgisk ballgutt, så vet jeg hvem han kan ringe.

Artikkeltags