Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Snart er det min tur, har sjefen sagt. Jeg tester meg igjen, men etter 15 minutter er det fremdeles bare én strek i det lille vinduet på hjemmetesten.

Hold deg hjemme hvis du er syk, sier smittevernansvarlig i kommunen, Askil Elvestad.

Men når er man egentlig syk? Hva er egentlig «nyoppståtte luftveissymptomer»? Nesa renner. Den gjorde det i går også, men ikke i helgen. Er det pollensesongen som har startet, eller er det første tegn på omikron?

Denne uka har jeg vært i kontakt med en hel haug hortensfolk med koronasmitte. Ja, … på telefon, selvfølgelig!

Om det er noe jeg har lært av å snakke med de som faktisk har blitt smittet, så er det at det oppleves forskjellig for alle. Men felles for de fleste er også at de gjerne har merket de første symptomene flere dager før hjemmetesten slår positivt ut! De som får symptomer, da. Det gjelder ikke alle. Noen finner ut at de er smittet, uten å ha hatt vondt i halsen, rennende nese, tørrhoste eller hodepine.

Tenk om jeg er en av dem?

Det er ikke så lurt å oppsøke smitte med vilje, har vi lært. Det ville jeg heller aldri finne på. Men jeg tar meg i å leve litt «farligere» enn før. For meg føles det faktisk litt farlig å bli med på korøvelse selv om jeg tar enda en hjemmetest før jeg drar av gårde. Å synge i kor må jo nærmest klassifiseres som ekstremsport i disse tider. Blir jeg ikke smittet på korøvelse, blir jeg det kanskje aldri. Forrige helg var jeg på byen også. Jeg og mannen min holdt meteren til alle andre. Men er det godt nok?

Å synge i kor må jo nærmest klassifiseres som ekstremsport i disse tider.

Trude Brænne Larssen, journalist og korsanger

De sier at man er mest smittefarlig i begynnelsen av sykdomsforløpet. Mener de disse dagene da folk tester seg opptil flere ganger daglig, men får negativ test?

«Ikke rart at du blir hypokonder og tror du er smittet hele tida. Du skriver jo ikke om annet!» sier mannen min. Han er også journalist, og vi har hjemmekontor på hvert vårt gjesteværelse.

Jeg er ikke redd for å bli smittet.

Selv om jeg vet at det finnes en teoretisk mulighet for å bli smittet av omikron mer enn én gang, kjenner også jeg at det hadde vært godt å bli ferdig med det. Det jeg derimot er redd for, er å være smittet uten å vite det, og smitte andre. Ikke alle opplever det som en vårforkjølelse, har jeg erfart.

Aller mest ser jeg fram til en tid da jeg kan bruke arbeidstida mi til andre ting enn å skrive om den hersens pandemien.

Vent litt … er jeg ikke litt sår i halsen nå? Er det første tegn på at jeg er smittet?