Om klimasøksmålet i Høyesterett

Av

Onsdag 4. november startet ankesaken i klimasøksmålet Arktis i Høyesterett. 

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er tre generasjoner som saksøker staten: Natur og ungdom samt Greenpeace med Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon som partshjelp. Vi mener at oljeutvinning i Arktis er et brudd på grunnlovsparagraf 112.

Det er et historisk søksmål, noe som bekreftes av at Høyesterett behandler det i plenum. Bare ti prosent av sakene som ankes til Høyesterett tas opp, og behandling av sakene i plenum gjøres i gjennomsnitt bare en gang annethvert år. I 2019 ble staten frikjent i Borgarting lagmannsrett, men dommen slo likevel fast flere viktige seire for miljøet. Grunnlovsparagraf 112 sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Dommen i lagmannsretten slo bl.a. fast at miljøparagrafen er en rettighetsbestemmelse som gir oss alle rett til et levelig miljø.

En ny rapport fra Norsk institutt for menneskerettigheter argumenterer også for «at Grunnlovens paragraf 112, etter sin ordlyd, formål, nyere forarbeider, systematikk og reelle hensyn gir rettigheter for nålevende individer og etterslekten. Bestemmelsen er etter forarbeidene ment å hindre en utvikling som går i miljøfiendtlig retning, og skal sikre tilfredsstillende livsvilkår også i fremtiden. Bestemmelsen gir rett til et sunt miljø og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares..»

Verden kjemper i dag mot en pandemi, men står i tillegg foran to enda alvorligere kriser: Klimakrisen og tapet av naturmangfold. FNs internasjonale naturpanel har vist at utryddelsen av arter aldri har gått raskere og vært mer omfattende enn i dag, og rapporter fra FNs klimapanel viser hvor dårlig tid vi har for å sørge for omfattende utslippskutt hvis vi skal unngå de katastrofale konsekvensene av klimaforandringene. Verden har funnet mye mer olje, kull og gass enn vi kan bruke hvis vi skal oppfylle Parisavtalen. Likevel har Norge satt i gang oljeprosjekter som skal vare flere tiår etter at verdens klimagassutslipp i sum skal være i null.

Tillatelsene, som i 23. konsesjonsrunde 2016 og i en ny runde i 2018 ble gitt til leting lenger nord enn noen gang før, innebærer også en direkte trussel mot naturmangfoldet. I Barentshavet er en rekke viktige nøkkelarter i sterk nedgang. Sjøfuglene forsvinner i rekordfart, og polartorsken har blitt presset til et lite område langt nord som følge av økte temperaturer. Oljeboring i disse sårbare, arktiske områdene skaper økt press på allerede sterkt truet natur, og en oljeulykke i dette området kan bli katastrofalt for livet i Arktis.

Alt dette vet norske myndigheter. Dessverre virker det ikke som politikerne legger denne vitenskapelige kunnskapen til grunn for sine beslutninger. Dette blir desto mer uforståelig når oljeutvinning i Barentshavet sannsynligvis ikke heller er økonomisk bærekraftig, men kan bli et økonomisk tapsprosjekt. Dokumenter og e-poster som hittil har vært holdt hemmelige for offentligheten viser at Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet har sittet på informasjon som viser manglende lønnsomhet ved oljeutvinning i Barentshavet sørøst. Denne informasjonen har imidlertid staten holdt tilbake fra retten i de to foregående rundene i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Nå står miljøorganisasjonene Natur og Ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon sammen i søksmålet mot staten og håper at landets fremste dommere vil tolke Grunnlovens paragraf 112 i lys av den kunnskapen vi har: Oljeutvinning i Arktis er i strid med paragrafens ord om etterslektens rett til en natur der produksjonsevne og naturmangfold bevares.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken