Gå til sidens hovedinnhold

– Nytt tapsår for pensjonistene!

Regjeringen gjør 2021 til et nytt tapsår for pensjonistene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens lønnstakerne sikres økt kjøpekraft, får pensjonistene redusert sin kjøpekraft med ytterligere to prosent. Gjennomsnittpensjonisten med en alderpensjon på 250.000 kroner taper altså 5.000 kroner. Slik virker regjeringens økonomiske opplegg for 2021. Nedgangen i kjøpekraft er en direkte følge av underreguleringen av pensjonene og kommer på toppen av pensjonistenes inntektstap den siste femårsperioden.

I følge Pensjonistforbundet har gjennomsnittspensjonisten tapt 47.303 kroner i forhold til prisveksten i perioden 2015 til 2020.

Da er ikke økte egenandeler på helsetjenester regnet inn. Det rammer de trygdete særlig hardt. 1 million nordmenn får økte utgifter som følge av egenandelsøkningen. Til gjengjeld har regjeringen innrømmet gjennomsnittspensjonisten en gedigen skattelette på en krone dagen!

Regjeringen holder krampaktig fast i pensjonsforliket fra 2011 – et forlik som seinere har smuldret opp, men som fortsatt innebærer at pensjonenes kjøpekraft reduseres fra år til år. Så lenge Fremskrittspartiet satt i regjering og Siv Jensen var finansminister, var det flertall for denne politikken.

Etter at Frp forlot regjeringen og proklamerte at de nå var i opposisjon, har Frp kommet til at underreguleringen må bort. Det gjenstår å se hvilke følger det får. Regjeringen er som kjent avhengig av Frp for å få flertall for sitt budsjettopplegg. I slike forhandlinger vet vi at noe forhandles bort og noe forhandles inn.

Men kanskje er det nå håp om endringer. Arbeiderpartiet har allerede vunnet flertall i Stortinget for en økning i minstepensjonen. Det tvinger en motvillig regjering til å komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag. Dermed åpnes det i realiteten også for stortingsbehandling av pensjonsoppgjøret.

SV og Frp sier altså at de vil fjerne underreguleringen i sin helhet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil endre pensjonsreguleringen slik at pensjonistene alltid får økt kjøpekraft når lønningene øker mer enn prisstigningen.

Det er for øvrig i tråd med «pensjonskommisjonens» opprinnelige forslag. Da var det heller ingen som forutså at reguleringssystemet kunne redusere pensjonistenes kjøpekraft. Tvert om; kloke hoder regnet seg fram til at pensjonistene faktisk ville være bedre tjent med en underregulering på 0,75 prosent i forhold til den generelle lønnsveksten i samfunnet. Så grundig feil kunne man ta.

De siste års erfaringer har gjort at alle andre enn regjeringspartiene, har kommet på bedre tanker. Følgelig er det et visst håp om at dagens reguleringssystem nå kan avvikles. Det krever at opposisjonspartiene, medregnet Frp, finner sammen. Faren er imidlertid at partiene velger å ri egne kjepphester og står på sitt slik at dagens underregulering overlever budsjettbehandlingen.

Vel så viktig er det at forhandlingsretten gjeninnføres og at Regjeringen igjen blir nødt til å legge pensjonsoppgjøret fram for Stortinget. Da forhandlingsretten forsvant, var det fordi Stortinget lot seg overbevise om automatikken i pensjonsoppgjøret og dermed overså fordelingsvirkningen i reguleringssystemet. Prosentvise påslag er til fordel for de med høy pensjonsinntekt og bidrar dermed til å øke forskjellene i samfunnet. Kronetillegg har motsatt virkning.

Derfor er det så viktig at Pensjonistforbundet, LO og andre lønnstakerorganisasjoner sitter ved forhandlingsbordet når innretningen på pensjonistoppgjøret skal bestemmes. Derfor er det også viktig at resultatet av forhandlingene forelegges Stortinget.

Kommentarer til denne saken