Nytt stort nederlag for Nei til EU

Av

Organisasjonen Nei til EU har nok en gang gått på et sviende nederlag i rettssystemet etter at lagmannsretten har avvist dens påstand om at stortingsvedtaket om det europeiske energisamarbeidet er «ugyldig».

DEL

MeningerSom kjent vedtok Stortinget for temmelig nøyaktig to år siden at energisamarbeidet gjennom ACER kunne behandles etter Grunnlovens paragraf 26 (som krever vanlig flertall) og ikke etter paragraf 115 (som krever tre fjerdedels flertall). Den endelige voteringen ga et flertall på 73 mot 23. Kravet om folkeavstemning ble nedstemt 77-19.

Slike rettssaker og kjennelser kan være litt vanskelig å forstå for menigmann, her er mye juridiske spissfindigheter og bruk av stammespråk. Men kjernen er at Stortinget ikke har gjort noe ugyldig vedtak, og at kravet fra Nei til EUs side bare er «abstrakt» dvs at man nærmest baserer seg på tenkte tilfelle av overgrep eller negative utslag av lovverket – før man har sett konsekvensene av stortingsbeslutningen i praksis.

Bakgrunnen er jo EUs ønske om å harmonisere betingelsene for handel i EUs indre energimarked, slik vi har sett det på andre områder: At varer kan importeres og eksporteres nærmest sømfritt over landegrensene, at landene kan utveksle tjenester av alle slag, at EU-borgere og innbyggere i EØS-land kan ferdes fritt i Europa, at europeisk ungdom kan velge skoler og universiteter over alt på like vilkår, at EØS-borgere har krav på de samme helsetjenestene om vi blir syke i hele EØS-området.

ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) og de uavhengige nasjonale reguleringsmyndighetene (RME) innebærer at Norge har overført noe (begrenset) myndighet til ESA (EFTA`s overvåkningsorgan), og det har ført til noen endringer i energiloven og naturgassloven. Men hensikten er å gjøre handel med energi smidigere og mindre byråkratisk. Og viktigst av alt: «Ren» elektrisk energi, for eksempel fra norske vannkraftverk, kan sendes ut i Europa når Norge har overskudd av slik kraft og dermed bidra til mindre forurensning i europeiske land. Eksport av norsk gass har noe av den samme virkningen når gassen erstatter annen bruk fra mye mer forurensende kilder.

Denne siden av saken var viktig for mange representanter på Stortinget, blant annet Miljøpartiet De Grønne, som stemte for EUs energipakke 3. Nei til EU mente i prosessen at Grunnloven blir uthulet gjennom ACER-vedtaket. Men et overveldende flertall mente nei. Det samme sier noen av Norges aller beste advokater på feltet. Borgarting lagmannsretts kjennelse var enstemmig; Nei til EU tapte på alle punkter.

Organisasjonen mener den er «en stor folkelig organisasjon» (en sjekk av medlemstallet viser noe annet) og nærmest har rett til å pusse domstoler på stortingsvedtak når vedtakene ikke går deres vei. Det er det i og for seg adgang til – men ikke på abstrakt grunnlag. Organisasjonen må først bevise at nordmenn flest er blitt skadelidende som direkte følge av ACER, og at forskriften som følger stortingsvedtaket slår massivt negativt ut.

Det virker som om EU-motstanderne ønsker å innføre en mer «amerikansk» modell for rettstilstanden i Norge, det at domstolene skal stanse demokratiske vedtak i nasjonalforsamlingen. Er vi tjent med det? Nei til EU overveier å anke saken helt til Høyesterett. Det må den gjerne gjøre, vi i Europabevegelsen er ikke i tvil om utfallet. Men det er klart: I mellomtiden kan den EU-fiendtlige bevegelsen komme med påstander som ikke holder vann i jussen. Europabevegelsen vil fortsette og svare opp slike angrep.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags