Vil sette Borre på kartet

PILEGRIMSMÅL: Religionshistoriker Eivind Luthen ønsker å merke pilegrimsruten i Borre. Her peker han på kamskjellet ved inngangen til Borre kirke. Kamskjellet var et gammelt pilegrimsmerke. FOTO: TAGE HENNINGSEN.

PILEGRIMSMÅL: Religionshistoriker Eivind Luthen ønsker å merke pilegrimsruten i Borre. Her peker han på kamskjellet ved inngangen til Borre kirke. Kamskjellet var et gammelt pilegrimsmerke. FOTO: TAGE HENNINGSEN.

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

BORRE: Religionshistoriker og forfatter Eivind Luthen ønsker større oppmerksomhet rundt Borre kirkes historiske status som pilegrimsmål.

DEL

Tidlig på 1400-tallet valfartet pilegrimer til Borre Kirke for å be for Dronning Margrethes sjel i skjærsilden. Bakgrunnen for dette var en nokså uvanlig avtale fra 1411 som ble inngått på Kalundberg slott mellom dronningen og abbeder fra to klostre i Danmark.

Avtalen gikk ut på at klostrene skulle sende ut menn på pilegrimsreiser til en lang rekke helgengraver og helligsteder i Europa. Et av disse reisemålene var "Det hellige kors i Borre".
– Borre var et mytologisk kraftsenter. De gamle gudene sto sterkt. Ved å etablere dette som et pilegrimsmål fikk kristendommen sterkere rotfeste og fortrengte den gamle religionen, sier religionshistoriker Eivind Luthen, som tilhører Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge.
Dronningen døde i 1412. Selv om det ikke finnes noen bevis på at pilegrimsferdene faktisk ble gjennomført, er det liten grunn til å tro at de ikke ble det. Sjelene til abbedene ville utvilsomt havnet i helvete dersom de ikke holdt sitt løfte. Dronningen hadde dessuten vært gavmild mot kirker og klostre, og var derfor populær blant kirkens menn.
– Borres status som pilegrimsmål har fått for liten oppmerksomhet. Man har ikke gjort noe med det. Det har blitt for mye fokus på vikingtiden, som definitivt er forbi. Kristendommen er derimot fortsatt en levende religion, sier han.

Pilegrimsruten fra Tønsberg til Oslo har ennå ikke blitt merket ordentlig i terrenget. Fram til Drammen er det ingen merking. Det ønsker den engasjerte historikeren nå å gjøre noe med.
– Tiden er inne for å merke ruten. Vi har for tiden en dialog med kommunen om å sette ned stolper langs veiene, men foreløpig er ingenting gjort, sier Luthen.
Historikeren savner også større interesse fra Midgard historisk senter. Luthen tror større oppmerksomhet rundt pilegrimsferdene til Borre kirke vil ha en positiv effekt for senteret og for kommunen.
– Det vil bli masse hyggelig ferdsel langs veiene, og kommunen vil bli mer attraktiv for besøkende og beboere. Tusenvis av pilegrimer reiser til Trondheim, som i motsetning til Borre er tilrettelagt for pilegrimsvandring, sier han.
Eivind Luthen ser på pilegrimsvandring som en form for økologisk turisme. Selv har han vandret til Trondheim ved flere anledninger.
– Det er en sunn måte å reise på. Vi vandret 8-9 timer daglig. De første ti dagene er harde, men deretter blir kroppen herdet. Resten av reisen går som en drøm, avslutter han.


Artikkeltags