Gå til sidens hovedinnhold

Viktigere enn tungtvannsabotasjen

Artikkelen er over 20 år gammel

Hortensmannen Hjalmar Berge ga tyskerne et hardt tilbakeslag da han sprengte torpedolageret på Østøya søndag 21. januar 1945.

Tungtvannssabotasjen på Rjukan og Tinnsjøen under annen verdenskrig er av mange regnet som våre hjemmestyrkers viktigste bidrag til seieren over Tyskland. Generalmajor Collin Gubbins, som var sjef for den verdensomspennende militære motstandsbevegelsen SOE under krigen, er av en annen oppfatning. Han rangerer sprengingen av det tyske torpedolager på Østøya søndag 21. januar 1945, utført av hortensmannen Hjalmar Berge, som viktigere.
Opplysningen om dette har milorg.lederen i Horten, Alf Johs. Caspersen på Steinsnes, funnet i «Journal of the Royal Unitet Service», skrevet av Sir Collin Gubbins etter en høring med Field-Marshal Lord Wilson of Libya som ordstyrer 28. januar 1948. Journalen må kunne betegnes som den historisk mest korrekte beretning, ikke minst fordi den er ført i pennen bare to år etter verdenskrigens slutt, mens alle inntrykk er ferske og alle vurderinger relevante. Og selvsagt fordi den er signert av general Gubbins som var øverste leder for de alliertes SOE-organisasjon (Special Operation Executive) og som mer enn noen utviklet SOE til en world wide kamporganisasjon mot aksemaktene.

Dokumentert i bok

Caspersen forteller at det er den britiske forfatteren W.J.M. Mackenzie som har innarbeidet journalen fra general Gubbins i sin bok «The secret history of SOE». På side 670 i sin bok omtaler Mackenzie Hjalmar Berges sabotasjeaksjon på Østøya som «a single-hand attack by a man employed at the Horten Torpedo Store.»
Sprengingen av torpedolageret søndag 21. januar 1945 resulterte i at tyskere, i en fase av krigen der de tyske ubåters angrep på allierte konvoier var på sitt hardeste, fikk ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring mm.
Mackenzie legger til at tyskerne etter denne sabotasjeaksjonen bare hadde 5 - fem -torpedoer igjen i hele sydøst-Norge.

Sparte liv

- Det er lett å tenke seg, sier Caspersen, ikke minst med sideblikk på den serie om Murmansk-konvoiene som nå i januar har gått på NRK-TV, hvor uhyre viktig Berges eminente sabotasjeaksjon var for det endelige krigsutfall. Ødeleggelsen av tyskernes største torpedolager i Norge kan ha spart hundrevis av allierte sjøfolks liv og bidratt vesentlig til den tyske kapitulasjon fire måneder senere.
- Berges modige innsats peker derfor langt utover både lokalhistorien og norgeshistorien, slår Alf Johs. Caspersen fast.

Bok til høsten

De opplysninger han nå fremlegger kommer fra Rolf Dahlø ved Riksbibliotektjenesten i Oslo som Caspersen har korresponedret med, blant annet om opplysninger om motstandsmannen Tore Gulliksen fra Borre (Tveiten) som kommer med i en ny bok i september.
I morgen, søndag 21. januar er det altså på dagen 56 år siden Østøya-smellet. Hjalmar Berge likte ikke å fortelle om sin modige sabotasjeaksjon, men gjorde et unntak for Gjengangeren ved frigjøringsjubileet i 1995.
Hans betingelse den gangen var at vi viet like stor oppmerksomhet til det hans kone, Karin Wictoria, måtte gjennomgå som 24-årig mor til en gutt på 3, forut for aksjonen, under aksjonen og under den helt nødvendige og dramatiske flukten fra landet til Sverige etter kjempesmellet.

Klart viktigere

General Gubbins rangering av betydningsfulle sabotasjeaksjoner gjelder aksjoner over hele verden. I listen over slike aksjoner i Norge rangerer han en dramatisk sprengning av Orklas pyeritegruber øverst, etter alt å dømme fordi den spesielle pyeritesvovelen ble brukt i rakettmotorene til de tyske V1 og V2-rakettene, som var blant tyskerne viktigste våpen i krigens sluttfase. På annenplass setter han så Østøya-aksjonen, dernest en sabotasjeaksjon i Oslo og først på 4.plass tungstvannssabotasjen på Rjukan.
At Berges sabotasjeaksjon fremstår som klart viktigere enn tungtvannssabotasjen vil nok overraske mange som har lest «tungtvannsbøkene», sett de to filmene og besøkt tungtsvannsavdelingen ved museet på Rjukan. Marinemuseet i Horten har for eksempel gjort svært lite av det faktum at Hjalmar Berge var kvartermester i Marinen da han selv klekket ut sabotasjeideen og fikk den godkjent på høyeste hold i England.

En alene-aksjon

Alf Johs Caspersen mener Hjalmar Berge har fått for lite heder av norske myndigheter. Både militære og sivile. Vi hadde en rekke viktige sabotasjeaksjoner i Norge i krigens sluttfase, «Operasjon Betongblanding» blant annet (skildret av Rolf Tufte i Gjengangeren frigjøringsnummer), men mens denne aksjonen (jernbanesprengingen) omfattet 1000 mann, gjorde Hjalmar jobben alene!
Han sov med sprengstoffet i senga natt til lørdag 20. januar, tok seg over til Østøya i båt, spilte et spill som kunne kostet ham livet da han unngikk den tyske vaktstyrken ved torpedolageret, fikk anbragt sprengstoffet på gunstigst mulige sted i lageret og gikk på ski tilbake til Horten.
Den strenge kulden forsinket detoneringen (tidsblyanten) noen timer. Da salven gikk av søndag formiddag var halve Horten ute på ski og opplevde det øredøvende smellet. Så kraftig var trykkbølgen at en oven raste sammen helt ute i Slagendalen!!
***
- Idag er Hjalmar Berge 85 år, sterkt redusert av sykdom, men det må være fullt mulig å få rettet opp den misære at han ikke er tildelt en norsk orden av høyeste rang, sier Alf Johs. Caspersen.

Kommentarer til denne saken