Julie er Anette Larsen Almskår og Odd Arne Almskårs første barn. Da hun var rundt to år begynte foreldrene å undre seg over at hun ikke forholdt seg til andre barn, og at ingen ville være sammen med henne. Og de så at jenta deres ikke klarte de kodene som barn bruker i forhold til hverandre.
Julie har gått både i park og i barnehage, som ikke hadde noen kompetanse på barn med autisme, før hun kom til Nordskogen barnehage.
– I den siste barnehagen Julie var i ble det uttrykt bekymring, og PP-tjenesten ble koplet inn, forteller Julies mor, som sto på alt hun kunne for å få datteren inn et sted hvor det var kunnskap om barn som ikke helt er som andre barn. Nordskogen barnehage har en slik kunnskap. Julie hadde ennå ingen diagnose da hun begynte der for rundt halvannet år siden.
Ivar Løvås-metoden
– Det er en spennende utfordring for oss å ta imot barn som har det vondt. Og vi vet vi har kompetanse og mange å samarbeide med for å gjøre jobben, sier styrer Lill-Ann Niemi Plath. Kompetansen er bygd opp over 10 år i samarbeid med Glenne senter, og den utvikles hele tiden.
Julie fikk først diagnosen autisme i sommer. Men barnehagen hadde sine mistanker, og så å si fra første stund prøvde de ut "Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse", eller Ivar Løvås-metoden - etter mannen bak den, på henne. Og det ga respons.
– Vi kunne prøve den på Julie fordi det er en helt ufarlig metode, sier Ingunn Jansson, spesialpedagog og leder av den forsterkete avdelingen Bia. Det viste seg at Julie både likte og trivdes med treningen.
– Det var næring for Julie, sier Jansson.
Etter å ha testet ut Julie for å finne hvor "hullene" er, har hun vært i et fast opplegg siden august i år. I februar/mars ble avdelingen styrket for at Julie skulle få full trening.
– Fantastisk utvikling!
Og det har gitt resultater.
– Det har vært en fantastisk utvikling! Julie har gått fra å være ei jente som var alene til å være ei jenta som har det bra. Hun har blitt ei glad jente, sier foreldrene. Og berømmer barnehagen både for mottakelsen de fikk, og for det arbeidet som er gjort, og gjøres, med jenta deres.
– Og vi har hatt en god dialog med foreldre, som har stått på, og tatt imot hjelp. Det har mye å si. Flinke foreldre har gjort at Julie er den hun er, sier Niemi Plath og Jansson.
– Konkret, hva kan Julie nå som hun ikke kunne før?
– Hun har lært sosial samhandling. Hun kan snakke med andre, og delta i lek. Det kunne hun ikke tidligere. Hun kan svare på spørsmål. Før skjønte hun ikke vitsen med det. Hun klarer også å gi uttrykk for egne behov nå. Og å formidle følelser. Nå kan hun fortelle hvordan hun har det, sier Odd Arne Almskår.
Julie har også lært å forholde seg til flere, ta imot beskjeder, og forstår vanlige samtaler.
Ei annen jente
– Vi har fått ei helt ny jente, som leker med lillebroren sin, ikke bare slåss, og som i jula hjalp til og ordnet opp - for første gang. Det er helt fantastisk det som har skjedd med Julie i barnehagen her på Nordskogen, sier mor.
Med fortsatt trening, trening, trening, også hjemme, håper foreldrene på en tilnærmet normal tilværelse for Julie.
– Jeg tenker med gru på hva som ville ha skjedd med jenta vår hvis vi ikke hadde fått henne inn her og under Ivar Løvås-metoden, sier Anette Larsen Almskår.
SITAT: "En stor takk til Glenne, der vi har kunnet forholde oss til et menneske og ikke en institusjon".
Odd Arne Almskår, far.
SITAT: "Den toleransen, og de gode holdningene, de ansatte har i denne barnehagen, smitter over på barna".
Odd Arne Almskår, far.
kari.tornbygjengangeren.no