En gang i framtiden vil Anette Holt lage historien om sitt liv, fordi hun vil at hennes etterkommere skal vite hvem hun var. Hvordan hun levde. Hva hun tenkte.
– Jeg vil sette spor etter meg! sier Borrejenta, som vokste opp i det hun kaller et livlig hjem, der hun var nest yngst i en søskenflokk på seks.
Men først vil hun leve litt til, og hjelpe andre med å formidle sin historie.
– Jeg har alltid vært interessert i mennesker, en gave jeg har arvet etter min mor. Derfor har jeg valgt yrkesveier og interesser hvor jeg har omgang med mennesker, sier Holt. Og forteller om utdanning innenfor rusomsorg og markedsføring, og yrkesbakgrunn som har gitt henne en bred og mellommenneskelig erfaring.
For et par år siden fikk hun en unik ide, mens hun stekte kjøttkaker til familien. Hun ville hjelpe folk med å dokumentere livet sitt, slik at de på den måten kunne være brobyggere mellom generasjonene. Det siste halvåret har hun brukt til å utvikle konseptet Vita Veritas. Nå er hun i gang. Og spent på hvordan tilbudet blir mottatt.
Liv+sannhet
Vita Veritas. To kjente navn hver for seg, som betyr liv og sannhet.
– Sammen kan de assosieres til sannheten om livet, sier Anette Holt.
Hun er verken journalist eller forfatter.
– Og jeg behøver ikke være det heller. Fordi dette skal være en historie fra noen - til noen, barna, barnebarna, oldebarna. Og de skal høre at historien er fortalt med vedkommendes egne ord.
Anette Holt holder til i Sandefjord, men har et lokale på Rørestrand, hvor hun kan møte folk fra nordfylket. Hun kan også komme på hjemmebesøk.
Vita Veritas er et konsept som er nytt i Norge, og Holt har fått hjelp til etableringen fra Næringssenteret. Nå søker hun Innovasjon Norge om støtte.
– En prosess som merkes
Else Minnie Trollsaas (77) hadde i mange år tenkt på skrive om det hun har opplevd i livet sitt. Gjennom datteren sin fikk hun vite at Anette skulle hjelpe folk å skrive om sin reise gjennom livet. Og at hun kunne få være "prøveperson".
– Det sa jeg tusen takk til, sier Trollsaas, som ikke angrer på det.
– Det har vært en skikkelig prosess, med masse tanker og følelser. Men det har vært en bra prosess, sier hun.
Seks opptak har Anette Holt gjort. Så har Trollsaas fått et par tenkedager, for å gå gjennom om det er ting som er uteglemt. Eller ting som bør strykes.
Det skal bli et hefte, med bilder, av hennes historie. Andre kan velge å lage en bok. Hun har også blitt filmet mens hun fortalte en morsom barndomshistorie, slik at etterkommerne kan se henne.
Else Trollsaas tror hun har bestemt seg for at hun vil vente lengst mulig med gi fra seg heftet. Kanskje får ikke ungene det før etter at hun er borte.
Malstyrt historie
Før arbeidet med en historie begynner, inngår partene en samarbeidsavtale og undertegner et juridisk dokument, som inneholder taushetsplikt og andre viktige elementer. Holt krever også et mindre beløp i depositum før intervjuene starter.
Aller først har partene en samtale hvor ønsker blir gjennomgått, og tillit og trygghet etablert.
– Det å fortelle sin historie er en prosess, en reise gjennom levd liv, og da er det viktig å føle seg ivaretatt på reisen, sier hun.
Intervjuene gjøres så etter en godt gjennomarbeidet mal, som fører vedkommende gjennom sin egen livshistorie.
– Malen er grei å gå etter. Det er mange praktiske ting fra livet man skal fortelle om, og da kommer alt det andre også, sier Holt, og forteller at intervjuene tar en times tid. Før hver av de seks delene får man noen ledetråder og noen dager til tanker og notater.
Samtalene tas opp på diktafon, og de kan senere overføres til CD - eller skrives om til tekst for utskriving og trykking. Ved tekstformat kan man få med bilder. Ønsker man å filme deler av intervjuene, barndomshjem eller andre ting som har betydd mye for vedkommende, er også det mulig.
Vil gjerne fortelle
Anette Holt vil gjerne holde foredrag om det hun holder på med, og reiser mer enn gjerne rundt til eldresentre og andre steder folk er interessert i å høre om Vita Veritas.
– Interessen for hvem våre aner var, og hvordan de levde, er økende. Og slektsforsking er moderne. Vi vet at barn liker å høre om "gamle dager". Samtidig har vi som voksne kanskje beklaget at vi ikke spurte de gamle om mer, mens det var tid, sier hun. Og mener konseptet hun har utviklet må være en fin gave til "dem som har alt". En gave som gir noe tilbake.
Alle har sin egen, personlige historie å fortelle. Holt understreker at selv om mye av det som kan virke trivielt og dagligdags for oss, kan bli spennende og overraskende lesning for noen som kommer etter oss.
– Når vi forteller vår livshistorie, gir vi dokumentasjon om vår nære fortid. Vi blir intet mindre enn kulturbærere og brobyggere mellom generasjonene. Samtidig gir vi dem som kommer etter oss en mulighet til å lære oss bedre å kjenne.
Og forhåpentligvis gir det å fortelle historien både den som forteller og de som senere skal høre eller lese den, noen verdifulle og tankevekkende stunder, sier Anette Holt.
Som nå er i gang med å hjelpe tidligere Sandefjord-ordfører Per Foshaug med å dokumentere de sporene han har satt etter seg i livet.
SITAT:" Livet skal leves forlengs og leses baklengs".
SITAT:"Lat oss ikke forfedrane gløyma,
under alt som me vende og snu;
for dei ga oss en arv å gøyma,
han er større enn mange vil tru"
Ivar Aasen
SITAT: " Vi er alle oppdagelsesreisende i livet -hvilken vei vi så enn velger!"
Fridtjof Nansen
kari.tornbygjengangeren.no
– Jeg vil sette spor etter meg! sier Borrejenta, som vokste opp i det hun kaller et livlig hjem, der hun var nest yngst i en søskenflokk på seks.
Men først vil hun leve litt til, og hjelpe andre med å formidle sin historie.
– Jeg har alltid vært interessert i mennesker, en gave jeg har arvet etter min mor. Derfor har jeg valgt yrkesveier og interesser hvor jeg har omgang med mennesker, sier Holt. Og forteller om utdanning innenfor rusomsorg og markedsføring, og yrkesbakgrunn som har gitt henne en bred og mellommenneskelig erfaring.
For et par år siden fikk hun en unik ide, mens hun stekte kjøttkaker til familien. Hun ville hjelpe folk med å dokumentere livet sitt, slik at de på den måten kunne være brobyggere mellom generasjonene. Det siste halvåret har hun brukt til å utvikle konseptet Vita Veritas. Nå er hun i gang. Og spent på hvordan tilbudet blir mottatt.
Liv+sannhet
Vita Veritas. To kjente navn hver for seg, som betyr liv og sannhet.
– Sammen kan de assosieres til sannheten om livet, sier Anette Holt.
Hun er verken journalist eller forfatter.
– Og jeg behøver ikke være det heller. Fordi dette skal være en historie fra noen - til noen, barna, barnebarna, oldebarna. Og de skal høre at historien er fortalt med vedkommendes egne ord.
Anette Holt holder til i Sandefjord, men har et lokale på Rørestrand, hvor hun kan møte folk fra nordfylket. Hun kan også komme på hjemmebesøk.
Vita Veritas er et konsept som er nytt i Norge, og Holt har fått hjelp til etableringen fra Næringssenteret. Nå søker hun Innovasjon Norge om støtte.
– En prosess som merkes
Else Minnie Trollsaas (77) hadde i mange år tenkt på skrive om det hun har opplevd i livet sitt. Gjennom datteren sin fikk hun vite at Anette skulle hjelpe folk å skrive om sin reise gjennom livet. Og at hun kunne få være "prøveperson".
– Det sa jeg tusen takk til, sier Trollsaas, som ikke angrer på det.
– Det har vært en skikkelig prosess, med masse tanker og følelser. Men det har vært en bra prosess, sier hun.
Seks opptak har Anette Holt gjort. Så har Trollsaas fått et par tenkedager, for å gå gjennom om det er ting som er uteglemt. Eller ting som bør strykes.
Det skal bli et hefte, med bilder, av hennes historie. Andre kan velge å lage en bok. Hun har også blitt filmet mens hun fortalte en morsom barndomshistorie, slik at etterkommerne kan se henne.
Else Trollsaas tror hun har bestemt seg for at hun vil vente lengst mulig med gi fra seg heftet. Kanskje får ikke ungene det før etter at hun er borte.
Malstyrt historie
Før arbeidet med en historie begynner, inngår partene en samarbeidsavtale og undertegner et juridisk dokument, som inneholder taushetsplikt og andre viktige elementer. Holt krever også et mindre beløp i depositum før intervjuene starter.
Aller først har partene en samtale hvor ønsker blir gjennomgått, og tillit og trygghet etablert.
– Det å fortelle sin historie er en prosess, en reise gjennom levd liv, og da er det viktig å føle seg ivaretatt på reisen, sier hun.
Intervjuene gjøres så etter en godt gjennomarbeidet mal, som fører vedkommende gjennom sin egen livshistorie.
– Malen er grei å gå etter. Det er mange praktiske ting fra livet man skal fortelle om, og da kommer alt det andre også, sier Holt, og forteller at intervjuene tar en times tid. Før hver av de seks delene får man noen ledetråder og noen dager til tanker og notater.
Samtalene tas opp på diktafon, og de kan senere overføres til CD - eller skrives om til tekst for utskriving og trykking. Ved tekstformat kan man få med bilder. Ønsker man å filme deler av intervjuene, barndomshjem eller andre ting som har betydd mye for vedkommende, er også det mulig.
Vil gjerne fortelle
Anette Holt vil gjerne holde foredrag om det hun holder på med, og reiser mer enn gjerne rundt til eldresentre og andre steder folk er interessert i å høre om Vita Veritas.
– Interessen for hvem våre aner var, og hvordan de levde, er økende. Og slektsforsking er moderne. Vi vet at barn liker å høre om "gamle dager". Samtidig har vi som voksne kanskje beklaget at vi ikke spurte de gamle om mer, mens det var tid, sier hun. Og mener konseptet hun har utviklet må være en fin gave til "dem som har alt". En gave som gir noe tilbake.
Alle har sin egen, personlige historie å fortelle. Holt understreker at selv om mye av det som kan virke trivielt og dagligdags for oss, kan bli spennende og overraskende lesning for noen som kommer etter oss.
– Når vi forteller vår livshistorie, gir vi dokumentasjon om vår nære fortid. Vi blir intet mindre enn kulturbærere og brobyggere mellom generasjonene. Samtidig gir vi dem som kommer etter oss en mulighet til å lære oss bedre å kjenne.
Og forhåpentligvis gir det å fortelle historien både den som forteller og de som senere skal høre eller lese den, noen verdifulle og tankevekkende stunder, sier Anette Holt.
Som nå er i gang med å hjelpe tidligere Sandefjord-ordfører Per Foshaug med å dokumentere de sporene han har satt etter seg i livet.
SITAT:" Livet skal leves forlengs og leses baklengs".
SITAT:"Lat oss ikke forfedrane gløyma,
under alt som me vende og snu;
for dei ga oss en arv å gøyma,
han er større enn mange vil tru"
Ivar Aasen
SITAT: " Vi er alle oppdagelsesreisende i livet -hvilken vei vi så enn velger!"
Fridtjof Nansen
kari.tornbygjengangeren.no