Redningshund i påskefjellet

Helikopter: Det er et uvurderlig hjelpemiddel ved snøskred. Her et bilde av et Seaking redningshelikopter under en skredøvelse. Her kan skimtes hund og hundefører hengende under maskinen. 
Fotos: Alf Dalby og Susanne Bengtsson.

Helikopter: Det er et uvurderlig hjelpemiddel ved snøskred. Her et bilde av et Seaking redningshelikopter under en skredøvelse. Her kan skimtes hund og hundefører hengende under maskinen. Fotos: Alf Dalby og Susanne Bengtsson.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hver vinter utdannes det lavinehunder til bruk i snøras, men like viktig er det å utdanne hundeføreren.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

I denne spalten har vi prøvd å skrive om ting som opptar hvermannsen. Hvordan dagliglivets små og store problemer med hund har hatt fokus. Responsen har vært positiv og sånn sett har det vært en motivasjonsfaktor.

Men det å ha hund omfatter også de som ønsker å bruke hunden til noe samfunnsnyttig, særskilt de som bruker hunden i frivillig tjeneste for å redde liv. Selv har jeg hatt godkjente redningshunder, og har vært med på ulike aksjoner både i påskefjellet og i ettersøkninger på barmark i lavlandet. Noe som har vært meningsfullt og inspirerende.

Utdanningen for lavinehunder foregår over flere år, og normalt vil det ta tre til fire år å utdanne en hund. Men det er like viktig å utdanne hundeføreren, som må lære å utnytte hundens kapasiteter, lede hunden i søket og forstå dens reaksjoner. Videre må man kunne orientere i vinterfjellet, overnatte i snøhule, i det hele tatt kunne ta vare på seg selv dersom man blir overrasket av uvær. Som regel blir man i dag flydd inn i rasområdene med helikopter, men det hender jo at været blir så dårlig at helikopteret ikke kan komme og transportere ekvipasjene ned fra fjellet igjen. Når man da må ta seg ned igjen på egenhånd, kommer slike kunnskaper til nytte.

Det er enorme krefter som utløses når det går snøskred. En kubikkmeter med vann veier som kjent 1000 kilo, og en kubikk med snø kan sikkert veie 500 kg. Når snøen kanskje er 2 meter tykk og farten i raset blir flerfoldige kilometer i timen, drar det med seg både vegetasjon og alt som står i dets vei, trær knekker som fyrstikker.

Dermed sier det seg selv at man skal ha utrolig flaks for å komme levende fra et skred. Det antas at blir man gravet frem etter ca. 15 minutter, er det store muligheter for å overleve. Hvis man da ikke har store fysiske skader.

Tiden teller når det gjelder å redde folk som har blitt tatt av skred. Derfor er responstiden fra alarmen går til helikopteret med hundefører er i luften, svært kort. Å bli transportert med bil vil ta for lang tid. Godkjent hund og hundefører er som regel i beredskap en uke av gangen vinterstid.

Det betyr at man alltid må ha med seg hunden og utstyret den uka man har vakt, og med avtalt helikopter landingsplass og avtalt responstid.
I påsken har Norske Redningshunder i tillegg utplassert hunder og hundeførere på sentrale steder i fjellet. Ofte i samarbeid med stedlige hjelpekorps og redningshelikopter. Den mest kjente basen i Sør-Norge er etablert på Lom i Gudbrandsdalen, og skal dekke det meste av Jotunheimen. Denne basen har eksistert i mer enn 30 år.

Så kan en spørre seg hvorfor folk blir tatt av skred, og hvordan man kan unngå akkurat det. Det kan godt være at folk ikke forstår hvor farlig det er å bevege seg i skredfarlige områder, eller kanskje de ikke vet at det kan gå skred akkurat der de ferdes.

Det sikreste er å gå i oppmerkede løyper og ikke stå ned fjellsider utenfor etablerte skibakker. I tillegg er det viktig å holde seg unna terreng som har helling på mellom 15 og 35 grader. En vanlig hoppbakke (som Holmenkollbakken) har til sammenligning ca. 38 graders helling.

Hunden er et effektivt hjelpemiddel i redningstjenesten. Den arbeider raskere og mer effektivt enn vi tobente kan få til. I et område på 150 x 150 m kan f. eks. hunden lokalisere personer under snøen i løpet av 15-20 minutter, mens en søkekjede vil måtte bruke flere timer på samme oppgave. Å få hund inn i et skredområde så raskt som mulig er derfor viktig.

Påsken i fjellet skal være for avkobling og hygge, fine skiturer, sol, Kvikklunsj og appelsin hører selvsagt med. Da er det godt å vite at både to- og firbente står klare til å bistå om uhellet skulle være ute. Fjellvettregler, sunn fornuft og respekt for fjellet er viktig!

Da gjenstår bare å ønske alle en riktig god påske!

Terje Johansen er hundespaltist for Gjengangeren

Artikkeltags