– Start plastjakten hjemme

SAMLET INN PLAST: Marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet har samlet inn plastavfall fra nære farvann, og har en ganske god idé om hvor søppelet kommer fra.

SAMLET INN PLAST: Marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet har samlet inn plastavfall fra nære farvann, og har en ganske god idé om hvor søppelet kommer fra. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Han har forsket på hvor plastavfallet i fjordene våre kommer fra. Svaret vil kanskje overraske deg.

DEL

(Sandefjords Blad) En formiddag langs indre havn i Sandefjord ser vi at det flyter diverse saker og ting i vannkanten. Det er mye isopor, plastflasker og annet smårask blant sjøgresset som flyter i vannskorpa.

Langs land går Per-Erik Schulze og ser på det som flyter. Han er marinbiolog i Naturvernforbundet og i to år har han forsket på hvor plastsøppelet i våre farvann kommer fra.

– Det er utrolig mye isopor og avfall fra byggebransjen, forteller han til avisas utsendte.

Han møter også en gjeng voksne og barn som plukker søppel i strandkanten. De er med på kystlotteriet, og forteller at de ikke klarer å få opp all isoporen de finner.

– Jeg ønsker meg en strandstøvsuger, som får med seg alle de bitte små bitene. Jeg spurte noen ledige oljeingeniører, men har ikke hørt noe fra dem ennå, sier marinbiologen.

For Vestfolds fjorder og viker har marinbiologen en ganske god formening om hvor avfallet kommer fra. Isopor og byggeavfall er altså mye av det som forurenser våre egne viker og fjorder. Men det er mer.

Ingen søppeløyer her

Historier om flytende øyer av plastsøppel i Stillehavet har versert de siste årene. I et område nord i Stillehavet som kalles The Great Pacific Garbage Patch («den store søppelflekken i Stillehavet») ble det i 2001 funnet over 330.000 plastbiter per kvadratkilometer. Forskningsprosjektet SEAPLEX fant ut at fiskene i området sluker over 10.000 tonn plastavfall i året. Siden den gang har både flekken og antallet plastbiter per kvadratkilometer vokst betraktelig.

Et lignende område har etter hvert også dannet seg i de subtropiske delene av Atlanterhavet, altså midtveis mellom ekvator og våre breddegrader.

Noen slike søppeløyer finner vi ikke i norske farvann. Under et foredrag Schulze holdt på en båt i indre havn da kystlotteriet kom til byen, fortalte han riktignok at mye tyder på at en lignende stor søppeløy er i ferd med å danne seg i Barentshavet.

– Start i hjemmet

Etter å ha samlet inn og katalogisert avfall fra seks strender i Grenland og Telemark de siste to årene, mener Schulze å ha god oversikt. Og det er ganske likt her i Vestfold.

Hva slags plastavfall fant de mest av?

Over to år fant prosjektet flere tusen plastbiter. Her ser du hva som var vanligst.

Plastavfall fra:

  • Bygg og industri: 23%
  • Fiskeri: 21%
  • Bruk og kast: 14%
  • Sanitær: 5%
  • Skip og båtliv: 2%
  • Uidentifiserbare plastbiter: 35%

Kilde: Naturvernforbundet i Telemark

Det meste drivsøppelet strander eller synker nær opprinnelsesstedet. Men noe kommer også drivende med havstrømmer fra Den engelske kanal og det sørlige Nordsjøen.

En plastbit fra Skagerrak kan bli drevet av gårde med den norske kyststrømmen – som går nordover langs hele kysten vår – til en havstrømsvirvel i Barentshavet i løpet av to-tre måneder.

– Start plastjakten hjemme. Slitasje på forbruksprodukter vi har hjemme kan du finne igjen i havet, forteller Schulze.

Et eksempel han nevner er fleeceklær. Hver gang de vaskes, slites mikropartikler løs, og de fanges ikke opp av renseanleggenes filtre og havner i fjorden. Dette er mikroplast som ikke er synlig for det blotte øye, og utgjør en stadig større andel av plastsøppelet.

(saken fortsetter under bildet)

GARNRESTER: Et ganske vanlig syn langs kysten er små plasttråder som stammer fra fiskebåter. I våre områder kan dette spores tilbake til to dusin båter, opplyser Naturvernforbundet.

GARNRESTER: Et ganske vanlig syn langs kysten er små plasttråder som stammer fra fiskebåter. I våre områder kan dette spores tilbake til to dusin båter, opplyser Naturvernforbundet. Foto:

Flytebrygger, fiskeri og Q-tips

– Plast er en miljøgift, og vi må finne og stoppe utslippskildene, sier marinbiologen.

En viktig kilde til all isoporen langs kysten vår, er flytebrygger. Isoporen som holder dem flytende går med tiden i oppløsning. Og når de små hvite isoporkulene treffer land, er de tidkrevende å plukke opp.

Fiskeriene bidrar også med en god andel av plastavfallet langs strendene våre. Rester av bunntrålnoter og garn er en vanlig avfallstype.

– Dette kommer fra bunntrålfisket. I våre områder kan dette spores tilbake til to dusin båter, opplyser Schulze.

Mye av søppelet er også sanitæravfall som folk kaster i do. Ifølge Hold Norge Rent kaster over 10 prosent av oss søppel i do.

– Særlig unge kvinner og menn er de verste på det feltet, sier Schulze.

Han har regnet ut at dersom alle bomullspinner – Q-tips – som brukes i Norge på ett år etter hverandre, vil de danne en lenke som rekker fire ganger rundt jorda.

En stor andel av plastsøppelet vi ser i fjorden, stammer altså fra oss selv. Marinbiologen ser en positiv side ved dette.

– Hvis det er lokalt, ja da kan vi også gjøre noe med det, sier han.

Mest i skjærgården

Naturvernforbundet samlet inn plast fra seks områder i Grenland og Telemark over to år. Funnene ga dem grunnlag for å si hvor mange synlige plastbiter det er i de ulike områdene.

Her ser du hvor mye plast det er på de forskjellige stedene (per 100 meter strandlinje):

  • Innsjøer: 40 plastbiter. Gjennomsnittlig total vekt på disse bitene: 2 kg.
  • Indre fjord: 2.000 plastbiter. Vekt: 10 kg.
  • Skjærgården: 4.000 plastbiter. Vekt: 20 kg.
  • Ytre kyst: 3.000 biter. Vekt: 10 kg.

Kilde: Naturvernforbundet i Telemark

Artikkeltags