Wanja er glad hun sa ifra om hjemmetjenesten

LITT BEDRE: Wanja Øksøy (38) synes hun ser tegn til endring i det omsorgssystemet som hittil ikke har fungert som det skal. Foto: Guri Larsen

LITT BEDRE: Wanja Øksøy (38) synes hun ser tegn til endring i det omsorgssystemet som hittil ikke har fungert som det skal. Foto: Guri Larsen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Masse positive reaksjoner, og en litt bedre hjemmebasert omsorg. Slik oppsummerer Wanja Øksøy ei tøff uke.

DEL

Onsdag 4. desember fortalteALS-rammede Wanja Øksøy om sin hverdag med hjemmebasert omsorg i Horten kommune.

Manglende beskjeder, stadige forglemmelser, feildosering og uforutsigbarhet gjør livssituasjonen enda vanskeligere enn den kunne ha vært, ifølge 38-åringen. Muskelsvinnsykdommen ALS gjør helsetilstand og funksjonsnivå stadig dårligere. Wanja Øksøy lever på lånt tid - hun kan ikke vente særlig lenge på positive endringer i Hortens hjemmetjeneste.



Beskrivelsen av et omsorgssystem som ikke fungerer, har gjort inntrykk på mange.


Saken er lest mer enn 33.000 ganger på Gjengangerens nettsider. Og hjemme hos Øksøy har telefonen omtrent ikke stått stille, forteller hun.

LES OGSÅ: Dødssyk 38-åring er lei av å vente på hjemmetjenesten


– Dette ble nok en mye større sak enn det jeg hadde trodd. Denne siste uka har vært ganske tøff, egentlig. Jeg er sliten. Men jeg angrer ikke på at jeg sto fram og sa ifra.

Yter litt ekstra

– Har du merket bedring i det omsorgstilbudet?


– Både og. Hjemmetjenestens besøk har blitt noen minutter lenger enn før. De yter litt ekstra, merker jeg. Og så har jeg sett mer til de ansatte som jeg har vært mest trygg på, selv om det også er en del vikarer innom. Det har vært veldig fint.

Men når det gjelder møter om pleieplaner og med primærkontakt som hun har krav på, er det ingen bedring å merke. Og behovet for regelmessig smerteplaster skaper fortsatt vansker, forteller hun.


Wanja Øksøy må ha nytt smerteplaster hver tredje dag. Denne ordningen har vist seg vrien for hjemmetjenesten å følge opp. Og slik er det altså fortsatt.

Glemte smerteplasteret

På besøk hos familie i løpet av uka skulle hun få med alle nødvendige medisiner, inkludert smerteplasteret.


– Men de glemte det, sier 38-åringen:


– Igjen. Det ble slitsomt.


Enhetsleder Anne Nilsen lovet for ei uke siden å kontakte Wanja Øksøy for et møte. Og det gjorde hun. Men noe møte er det ikke blitt ennå. Øksøy var dårlig og måtte hvile da møtet skulle avholdes.


Avtalen er likevel å ha et møte i nær framtid, slik Wanja Øksøy oppfatter det.

Vil dra til Sveits

Hun har fått bare positive reaksjoner etter at hun fortalte Gjengangerens lesere om sin situasjon.

I dag kommer også NRK Vestfold på besøk til henne. De vil lage reportasje på Wanja Øksøys ønske om selv å få avslutte livet på en klinikk i Sveits.


I Norge er ikke slik dødshjelp lovlig. 38-åringen er redd for å ende opp som hjelpeløs pleiepasient på sykehjem. Derfor vil hun heller betale åtti tusen kroner til klinikken i Sveits og kunne dra ned dit når hun selv ønsker.

Får døgnpleie

Like etter nyttår legges Øksøy inn på Kysthospitalet, for å få døgnpleie og tilgang på fysioterapi. I Horten har hun fått beskjed om at hun ikke er syk nok til å få fysioterapi.


– Jeg skal også få hjelp med kosthold slik at jeg kan legge på meg noen kilo. Vekttap er en del av sykdomsbildet, men det bør være mulig å gjøre noe likevel.


Hun ser fram til oppholdet på Kysthospitalet, men er stadig redd og usikker hjemme i Horten.

– Den angsten som jeg føler hele tida, blir sterkere når forutsigbarheten mangler i hverdagen. Et verdig liv. Det er det jeg ønsker å leve. Jeg håper fortsatt på at dette er mulig. Og at omsorgssystemet skal fungere bedre. Om ikke for meg, så for de som kommer etter meg. Jeg ønsker ikke at andre skal oppleve å være så redd.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken